Tunet på Utisu ligger i lisiden ovenfor den sentrale delen av Dalsbygda. Fra øst og sør dominerer det nesten helt sammenbygde tunet det åpne jordbrukslandskapet med sin festningsakig karakter. Fra vest er det knapt synlig fordi lia skråner ned mot tunet. Bygningsmassen skriver seg fra annen halvdel av 1800-tallet. Samtlige bygninger har to etasjer. Tunet er formet av tre bygningslengder som er sammenbygd i hjørnene mot nordvest og sørvest. Mot vest og nord er det adkomst gjennom overbygde portrom som kan lukkes mot nord- og vestavind. Bygningslengdene rommer våningshus, eldhus med buer, løer, stall og sauefjøs med sjul (skjæler). Mot øst danner fjøset den fjerde veggen i tunet. Stabburet ligger noen meter øst for tunet. Mellom fjøset og våningshuset og mellom fjøset og den søndre bygningslengden er det åpne pasasjer ut til jordbruksarealet. Denne tunordningen ble vanlig i Nord-Østerdal i løpet av 1800-tallet. Tunformen henger sammen med den tids modernisering av jordbruket med krav om mer rasjonell drift og med et ønske om å skjerme tunet mot det barske klimaet. Utistu var det mest konsekvent utformede, og er i dag det best bevarte eksemplet på slike tun i Nord-Østerdal.