Opp gjennom århundrene har jordeiendommene knyttet til Jøndalgårdene vært eide av både godseiere og kirken. De siste århundrene har det imidlertid vært bønder som både har drevet og eid gårdene. Sosialt er hovedbygningen på Jøndal Østre en del av et bygningsmiljø knyttet til bondestanden. Bygningen har en utforming som henter trekk fra hovedbygningene en finner på embetsmannsgårdene i samme periode, men den er mindre enn mange av sine forbilder. Jøndal Østre representerer en typisk utvikling hvor stiltrekk er overtatt og tilpasset i en ny sammenheng.
Hovedbygningen på Jøndal Østre er bevart med en høy grad av autentisitet. Utvendig er det tilføyet et bislag utformet i sveitserstil og utført noe utskifting av ytterkledning, men stort sett er fasadene bevart med opprinnelig empireutforming. Innvendig er planløsning og eldre overflater også i stor grad bevart. Bygningen er plassert i sitt opprinnelige miljø, som del av et kulturlandskap og et gårdstun, med bebyggelse fra 1700-tallet og frem til 1942. Hovedbygningen på Jøndal Østre har kunnskapsverdi som en kilde til dokumentasjon av bo- og levekår på et mellomstort østlandsk gårdsbruk, tidlig på 1800-tallet.