BY (?) (MERÅKER), gnr. 7 Kjørkbyen (Meråker sogn).
Nåværende kirke i Meråker står på (gnr. 18) Fundaunet, dit kirkestedet ble flyttet 1874 fra (gnr. 7) Kjørkbyen hvor det fortsatt er gravplass. En må likevel holde det for sikkert at det sto kirke i Meråker også i middelalderen, på Kjørkbyen: ”Den nederste Deel af Mæraker, hvor Kirken staaer, paa Gaarden Kirkeby (...) Mæraker Kirke ligger omtrent 4½ Mil fra Hoved-Kirken, mod N.N.O. Den er opbygget af Almuen, som og holder den ved liige. Man beretter, at da Kirken blev bygget (hvilket maa være skeet for omtrent 150 Aar siden, i det længste, da Reformatsen ei nævner den), blev i Grunden funden en Mængde Menneske-Been og Stumper af forraadnede Liigkister. Dette viiser da tydelig, at her har i de ældre Tiider staaet Kirke: men da den nu atter blev opbygd, var Stedet overvoxet med en tyk Grane-Skov” (Schøning II:18, 22). Et byggetidspunkt rundt 1620 er også hva som kan leses ut av sogneprest Erik Jensen Parelius` beskrivelse av kirkeorganisasjonen i prestegjeldet i 1665: ”Till Hegre Annex ligger Mærager Kirche fire farlige og Onde Norske Mile derfra, hvor det ikkun nogle gange om Aarett skeer Tieniste for ældgamble Folkis skylld. Som for Veiens Vanskeligheds skylld, till deris Rette Sognekirche nemblig Hegres Kirche icke komme kunde”. Den fortegnelsen over jordegods som 1665 lå til sognepresten i Stjørdal, og som var en del av de opplysninger Titus Bülche ba om, hadde Erik Parelius fått etter sin far Jens Parelius som også hadde vært sogneprest i Stjørdal. Jordeboken ble satt sammen i 1619 men innholdet er nok adskillig eldre (Dybdahl 1976). Eldste skriftlige omtale av gården Kjørkbyen er i 1590 (NG 1), og dermed må dette gårdsnavnet være eldre enn eldste skriftlig belagte kirke i Meråker. Kirken fra rundt 1620 fikk likevel kort levetid, for general Schultz, eieren av Meråkergodset, skal ha latt bygge en større kirke på stedet i 1691. I 1793 ble nok en ny kirke reist på Kjørkbyen til erstatning for den forrige. Nykirken var en rektangulær, nær kvadratisk tømmerkirke med takrytter og inngang midt på skipets sørvegg. Denne ble revet samtidig med at kirkestedet ble flyttet til Fundaunet i 1874, og tømmeret fra gammelkirken ble gjenbrukt i skipet på den nye kirken som fikk tilbygd kor og forhall. Hele Meråkerbygda ble liggende øde etter 1350, men en del av gårdene ble gjenryddet i perioden 1559-1661. Siden det ikke finnes andre By-gårder i Meråker eller Hegra, må vi tro at navneleddet Kjørke- går tilbake på et bruk av en opphavsgård By i Meråker (Brendalsmo 2006:546ff m/ref.). I og med at Kjørkbyen i 1661 (s. 32) og tidligere lå fullt ut til mensa ved Værnes kirke (Haffuer alltid aff arilds tid liggett till præstebolett), kan dette indikere et tidligere prestebol til kirken på Kjørkbyn. Rett øst og sør for tunet på Kjørkbyen heter det Kjørkbytjønna, Kjørkbybekken og Kjørkbyholman; åsen nord for gården heter Kjørkbyberga og brinken øverst kalles Kirkebyvollen, og et fjell i nordøst heter Kirkebyfjellet. Det skal ikke være registrert gravhauger eller løsfunn av førmiddelalderske gjenstander på Kjørkbyen. Det foregår fortsatt gravlegging på den gamle gravplassen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70).
Forhøyning I åker SØ for klokketårn/kirkegård på Kjørkbyen. Kirken bygd 1600-t., senere flyttet til Meråker krk (1874). Trolig har det stått en ma-krk på stedet