Solbråsetra består av 7 hus - kufjøs, geitefjøs, låve, skåle, vinterstuggu, gammelselet og nyselet - som alle er bygd før 1902. Solbråsetra er representativ for setrene i Gudbrandsdalen med hensyn til byggeskikk, type bygninger og plassering av de ulike bygningene, men skilelr seg ut ved eget bygg til ysting. Spesilt for Solbråsetra er at Gudbrandsdalsosten ble oppfunnet her av Anne Hov, som trolig ble ystet første gang i 1863. Foreldrene hennes tok over som gårdbrukere på Solbrå i 1851, og Anne begynte som budeie på setra allerede i 10-årsalderen.
De andre setrene på Valen produserte geitost, men på Solbråsetra var den kyr og ikke geit. Anne fant da på å blande fløte i mysen for å få god ost. Slik så raudosten, som var en fet ost og ikke den vanlige magre, dagens lys.
Den aktive seterdrifta har holdt seg frem til vår tid. Etter krigen har bruken av setrene og beiteområdet avtatt. I dag er det likevel representert mange driftsformer på seterstulen, eksempelvis melkeproduksjon, sauehold, kveer brukt til slått og beite og utleievirksomhet.