Kullgrop R118231-1 Ytre mål: 4,7 x 4,2 meter; Indre mål: 3,7 x 2,6 meter; Nedskjæring: 2,4 x 1,9 meter; Dydbe: 0,45 meter; Form: Avrundet, tilnærmet sirkulær. Målene er tatt i henhold til Narmo 1996:29. Ytre mål beregnes fra ytterkantene av vollene, indre mål fra toppvoll til toppvoll, nedskjæring fra gropens ytterkanter, og dybde fra bunn av gropen opp til en rett linje fra toppvoll til toppvoll. Kullgropa har en tydelig nedskjæring og antydning til voll på alle fire sider. Vollen er imidlertid svært svak i nord, sør og vest, men er noe tydeligere i øst. Et prøvestikk i milebunnen viste et ca. 5 cm tykt kullag med tydelige kullbiter. Kullaget var dekket av et ca. 10 cm tykt utvaskings- og anrikningslag bestående av sand og grus. Mellom utvaskingslaget og torven lå et 20 cm tykt og mørkt gråbrunt myrlag med fuktig og organisk konsistens. Terrenget var svært fuktig og prøvestikket ble dermed fort fylt med vann. Ved hjelp av jordborr ble det påvist kull i vollen i sør og i nedskjæringa i øst, men sikre kullforekomster kunne ikke påvises i øvrige deler av vollen. Kullgropa er bevokst med mose og røsslyng, og det står to mellomstore grantrær i vollen i nord og sør, og en furu i ytterkanten i nord. Flere tuer etter oppråtnede stubber er synlige flere steder på vollen og gir inntrykk av at vollen er mer markert enn det som er reellt. Kullgropa virker ikke skadet. Kullgropa kan defineres som liten, ut ifra gjeldende definisjoner på denne typen kulturminner (jf. Narmo 1996:169-170). Kullgropen har fått en C14-datering til 2160 ± 40 BP (360 til 90 f. Kr.), noe som tilsvarer førromersk jernalder. Kullgroper tas imidlertid ikke i bruk før i yngre jernalder (550-1030 e. Kr.). Dette skaper noe usikkerhet i forhold til dateringsresultatet, men kullprøven hadde en relativt god kontekst. Den tidlige dateringen kan eventuelt skyldes at det har blitt benyttet svært gammelt tømmer til kullbrenningen.