Rørvik ligger i et vakkert kulturlandskap på vestsida av Tysfjorden mellom Drag og Storjord. Gårdstunet ligger i dag i overkanten av dyrkamarka på overgangen mot utmarka. Gårdsanlegget består av seks bygninger. Fire av disse er ordnet i rekke langsmed terrenghellinga. Dette er fra nord-øst: Hovedbygning, uthus, vedskjul/stall og fjøs/låve. I overkant av tunet ligger ei lita smie. I samtlige bygninger er inventar, redskaper og utstyr på plass slik det var da bygningene gikk ut av bruk. Rundt deler av eiendommen er det murt opp steingjerder. Grøfter og stikkrenner er steinsatte eller murt. Foran selve tunet ligger dyrkamarka ned mot Finnosen og fjorden. Marka er flat og relativt våtlendt og fuktig nede ved Finnosen. Her ligger båtnaustet med lang båtstø av solide steinvorrer og ospelunner. Ovenfor gården ligger utmarka. Terrenget er kupert og stiger raskt mot åsen bak. Landskapet er i hovedsak bevokst med furu og bjørk. Gjennom gården, på østsida av gårdstunet, er det for få år siden bygd en skogsvei gjennom kulturlandskapet. Ved Båtstøvatnet som ligger ovenfor og omkring 2 km vest for Rørvik, ligger et naust som hører til gården og som omfattes av fredningen.
Gamle kildeskrifter vitner om at Rørvik har en historie som samisk gård som går tilbake til middelalderen og enda tidligere. Slik gården framstår i dag, er den typisk for 1800-tallets nordnorske kombinasjonsbruk, der hovednæringene var jordbruk og fiske i fjorden og på Lofoten. Lofotfisket tilførte kontanter til gården og husholdningen. Trevirke fra egen skog ga grunnlag for produksjon av materialer til byggevirksomhet på gården samt brensel til eget forbruk. Gårdsdriften ga tilstrekkelig avkastning til å dekke eget forbruk av korn i gode år, og videre poteter, kjøtt og melk, samt ull og skinn fra husdyr.