Samlingen besto av 2 rundhauger og 1 gravkammer. Sistnevnte under flat mark da det ble funnet. Lengst i SØ og på 87/17: 1. Den minste haugen. Den var sterkt steinblandet. Petter Hauane bad Jakob Mo om å kjøre den bort på vårparten i 1902. Jakob kjørte i 6 dager. Noe av steinen havnet i Køyta ved Valetjønn, noe i selve tjernet, de største steinene ble lagt like ved Branten, et jordstykke som lå straks bortenfor Mo. På 87/70 og NV for 1: 2. Gravkiste, orientert NØ-SV. Bygd av heller som sto på kant, og dekket med heller. Kisten var fylt med fin sand. Johan Mosfjeld (1849-1913) satte spaden ned i sanden. De to andre som var med på arbeidet, hans sønn Theodor (1873-1916) og Jakob Mo (1889- ) hørte at den traff noe som gikk i stykker. Det var et leirkar. Finneren samlet sammen bitene og "bant dem sammen" så godt han kunne, men det var vanskelig å få gjort det skikkelig. Etter en tid ble karet helt ødelagt og forsvant. På bunnen av kisten lå en flat, fin stein som karet hadde stått på. Den målte ca 60x30x4cm. Under denne lå "3 småflate, fint slipte steiner med hull i midten" - trolig spinnehjul. Den minste hadde en d på ca 2,7cm. De andre var litt større. Ved siden av steinene lå en spenne av bronse. Kisten målte: 1,2x0,6x0,6m.To av dekkhellene skal i dag ligge i tunet, den ene på S-siden av inngangan til våningshuset, den andre inntil NØ-hjørnet av dette huset. NV for 2 og likeledes på 87/70: 3. Den største haugen. Sterkt steinblandet og med større stein i enn 1. Noe av haugen ble tatt til fyllmasse i Rennehaven da de bygde den nye Tveiteveien. Resten av haugen ble kjørt bort med bulldozer i 1959 da gårdsveien ble lagt om og nytt uthus bygd. En gang Jakob Mo var i Oslo, tok han med seg bronsespennen og spinnehjulene til UO. Her fikk han den opplysning at "gjenstandene hadde tilhørt en kvinne. Hun var blitt brent og oska var blitt fyltopp i urna. De mente at grava skrev seg fra tida mellom bronsealder og jernalder". Dette må være en feilerindring. Dateringen må være eldre jernalder, mellom Kr.f. og 500 e.Kr. Da museet ikke ville betale noe for dem, tok Jakob Mo dem med seg hjem igjen. De lå lenge i stua. Siden ble de lagt i en boks som ble satt på en bjelke i uthuset. Da det nye uthuset ble bygd kom sakene bort. Beskrivelsen foran bygger på en beretning slik den ble fortalt av Jakob Mo til Åsmund Knutson.