Oppføringen omfatter alléen, lysthuset i lind og almetrærne som i sin tid rammet inn den barokke parken, men også eplehagen, stianlegget i den åpne parken og de andre løvfellende trærne innenfor parkens områder. Våningshuset brant ned til grunnen i 1932.
Med sine tre jernaldergraver er Økern gård blant de eldste gårdene i Aker. I middelalderen lå Økern under Nonneseter kloster, og ble overtatt av kronen i 1537. Kong Fredrik IIIs uekte sønn, Ulrik Fredrik Gyldenløve, ble forært Økern i 1679. Allerede i 1682 solgte han gården til kommerseråd Paul P. Vogt, og Økern ble i Vogts slekt til 1760-tallet. Siden vandret den gjennom flere hender før Ludvig Mariboe kjøpte eiendommen i 1811. Da var den blitt en klassisk lystgård med pryd- og nyttehager, og stor gårdsdrift for å forsørge sin eier og dennes selskapeligheter, både i Kristiania og på landet.
Som så mange andre av sin stand, fikk Mariboe økonomiske problemer etter unionsoppløsningen og måtte selge gården i 1822, og en tid bodde familien i Sverige. Men i 1831 kunne de flytte tilbake til Økern. Mariboe fortsatte sitt omflakkende liv, som forretningsmann og stortingsrepresentant, og etter hvert på sinnssykehus i Danmark. Hans kone Ragne fortsatte å drive gården alene, holde selskaper og klubber. Etter at hun hadde vært enke i fire år, solgte hun Økern i 1845, og gården vandret videre mellom nye eiere, litt mindre i størrelse hver gang.
De mange eierne til Økern gård utparsellerte jorden i rykk og napp, og oppdelingen økte kraftig ved eierskiftet i 1909. I 1924 ble våningshuset fredet av Riksantikvaren, men praktbygget brant i 1932. Da var det lite jordbruksområder igjen og driften opphørte et par år etter. Oslo kommune kjøpte gården i 1938, og de siste driftsbygningene ble revet i forbindelse med oppføringen av sykehjemmet i 1954. Arkitektene Sverre Fehn og Geir Grung var imidlertid svært opptatt av å bevare de gamle trærne.
Formålet med å ta vare på parken ved Økern alders- og sykehjem, er å bevare en park med lange historiske røtter, noen av bydel Bjerkes eldste trær, og et grøntområde som brukes aktivt slik den opprinnelig var tenkt; til rekreasjon og samvær. Denne kontakten mellom fortid og nåtid gjør parken egnet til formidling om sosiale og kulturelle forhold tilbake i tid.
De arkeologiske kulturminnene er automatisk fredet og finnes beskrevet under Økern Pleiehjem.
Kilder:
Solfjeld, Erik: Tilstandsrapport om trærne på Økern gård, Park og Idrett, Oslo kommune. 1993.
Torkveen, Henrik: Økern - en storgård i Aker. Tobias, Oslohistorie, Aker - kommunen som forsvant. 2018.
Diverse dokumenter i Plan- og Byggningsetatens arkiver knyttet til Økern hovedgård.