Fra registrering: Felt RI: Det ble i alt gravet 5 sjakter innenfor felt I, hvorav sjakt 2-5 var funnførende. Funnene ble alle gjort på en liten N-S-gående forhøyning på jordet, hvor undergrunnen består av sand/silt. Det ble i alt gjort 33 påvisninger av anleggspor på denne forhøyningen. 20 stolpehull, 3 kokegroper, større område med skjørbrent stein mm. Fra utgravningsrapp: Felt 3: Nummererte strukturer: 354. Forhistoriske hus/anlegg: 1 sikkert og 1 usikkert. Kokegroper 74. Hus 3 tolkes som rester etter et treskipet langhus med veggstolper. Det er spor etter takbærende stolpepar, og en sammenhengende veggstolperekke med buede ender. Noen av stolpeparene besto bare av 1 stolpe, men ut i fra mønsteret er det sannsynlig at det har eksistert et par. Samtlige stolpehull i hus 3 besto av mørk, humusholdig sand/silt, med spredte små kullfragmenter. Hus 3 var orientert N-NV. Det ble ikke funnet spor etter ildsted i huset, og det ble ikke tatt ut daterbart materiale tilknyttet strukturene i huset. Mangelen på ildsted inne i huset gjør det nærliggende å tro at dette ikke har vært et bolighus, men muligens en bygning for husdyr. Avstanden mellom takbærende stolper i hvert stolpepar var ca. 2 m. Avstanden mellom hvert stolpepar var ca. 1,2 m. Avstanden mellom veggstolpene var ca. 0,75 m. Den totale lengden på huset var ca. 13 m, mens den totale bredden var ca 5m. De takbærende stolpene målte fra ca. 20- 50 cm i diameter, mens dybden varierte fra ca. 10-30 cm. Veggstolpene målte fra ca. 10-25 cm i diameter, mens dybden varierte fra ca. 10-20 cm. Veggstolper og takstolper i hus 3 fremstår med en slik regelmessighet, og i et slikt mønster at det er stor sannsynlighet for at dette er spor etter et forhistorisk langhus. Hus 2 ble i felt opprinnelig tolket som deler av et treskipet langhus. Én tydelig stolperekke, noen mindre tydelige stolpepar, og en del stolper som av utseende i plan lett kunne tolkes som veggstolper. Det begynnende mønsteret vedvarte ikke, og videre undersøkelser ga heller ikke klarhet i hva dette kunne være. Selv om det ikke lot seg gjøre å komme frem til en klar tolkning av hva denne samlingen av stolper kunne være, er det ikke umulig at det såkalte hus 2 er rester etter en eller flere forhistoriske bygninger. Et fenomen som gjør tolkning vanskelig er jo at hus fra forskjellige faser har vært plasser på tilnærmet samme sted, med for eksempel en liten vinkelforskyvning. En slik situasjon kan være tilfellet her. I N-enden av feltet dukket det opp et kullflak på 6x6 m, en samling på ca. 30 kokegroper med sot og kullblandet sand, og mye skjørbrent stein i overflaten. Vest for denne samlingen, dels i felt 3, og dels i felt 3/2 (vest for høyspent luftspenn), en samling leirfylte groper. Mange med kullkrans. Disse er også ca. 30 i tallet. Samlingen med skjørbrent stein- og kullholdige groper ble tolket som kokegroper, og mest sannsynlig knyttet til hus 3 i tid og bruk. Samlingen med leirfylte groper viste seg å være vanskelig hva gjaldt tolkning. Leirfyllet er kompakt og rent, med kun få innslag av grus, kull eller skj ørbrent stein. Skjørbrent stein og kull ligger i bunnen. Det er mest sannsynlig at det dreier seg om kokegroper.I alt ble det avdekt 30 kokegroper av denne typen. Irloveddelen av disse var samlet i et lite område helt nord i felt 3/2. I plan var kunne en tydelig se at 22 av disse hadde kullkrans, mens de resterende kun var leirfylt. Det er vanskelig å si hva som kan være årsaken til at disse kokegropene er leirfylt, og ikke fylt med skjørbrent stein og kullholdig masse, slik som kokegtopene i det tilgrensende området mot øst.