Den ene tufta ligger oppå den lave ryggens S-del; den andre, kalt S-tufta, ligger 15m fra foten av Larseberget, innbyrdes avstand er 10m mellom tuftene. N-tufta er tilnærmet kvadratisk i grunnplan. Bare 2 av veggene er tilstrekkelig markert for oppmåling. De er orientert N-S og Ø-V og måler hhv 4,3m og 4,6m. De består av noe jordblandete steinoppmuringer. Største veggtykkelse 1m, og største h 0,4m. Det vokste noe bjørk på tufta som ellers var dekket av mose og lyng; den største målte 0,9m i omkrets rett over rotfestet. S-tufta virket delvis rund, delvis kvadratisk i grunnplanet. Den må betegnes som uregelmessig med et nesten vinkelrett hjørne og et som var jevnt avrundet. Det var vanskelig å avgjøre hva som var utrasing og hva som var opprinnelig utforming. Den var derfor vanskelig å måle opp. Største avstand mellom de tilnærmet parallelle veggene er 2,2m og 2,5m, målt hhv N-S og Ø-V. Veggene er jevnt over høyere enn i N-tuft, og høyest i V der høyden er opptil 1,25m. Veggtykkelsen varierer mellom 0,8 og 2m. Det ligger mye mosedekket stein utenfor og innenfor veggene, og det vokser en del grantrær og løvbusker på tufta. Den største hadde en omkrets på 0,87m over rotfestet. Veggen synes for det meste å være tørrmurt av kantet stein. Tildels mosegrodd. S for S-tufta ligger en delvis utrast steingard. Den ligger nesten opptil SV-hjørnet og går rett S-over fra dette et par meter før det svinger mot ØSØ og i denne retningen går steingarden vinkelrett inni en steingard som er grenseskille mellom 29/2 og 31/1. Påvist av Ola R. Hålien, gårdens eier 1974. Skisse.