Sagn om Husbrei på Gjærum. For lenge, lenge siden bodde det på Gjærum et mektig kvinnfolk som het Husbrei(d). Gården var den gangen 600 mål innmark, og fra stedetder husene stod, kunne Husbrei se alle jordene. (Antakelig lå gårdsbygningene på en knaus knapt 200m S for husene på Halvdan Gjærums gård, 263/6). Husbrei var svært rik, og likte å stille rikdommene til skue. Hun hadde sølvsko på hesten, og bant den med en gullring når hun var i kirke. Kirken lå den gang på samme sted som nå (Mælum kirke), men Husbrei ville bygge en ny kirke nærmere slik at hun kunne være hjemme til kirkeklokkene begynte å ringe. Hun stilte imidlertid det vilkår at hun da ville bestemme hvor den nye kirken skulle ligge, og det skulle være på hennes eiendom, på en slette like ved gården. Tømmer ble kjørt til stedet, men om natten ble tømmeret flyttet til det gamle kirkestedet. Dette gjentok seg en gang til etter at tømmeret først var kjørt tilbake til Gjærum. Det ble sagt at de underjordiske hadde sørget for denne nattlige transporten. Husbrei oppga sin kirkeplan, men sletta der hun ville bygge kirke, kalles ennå Kyrkjesletta. Da Husbrei ble gammel, grov hun ned rikdommen sin "på det styggeste stedet på gården", for hun ville ikke at noen skulle arve henne. Mange har siden forsøkt å lete etter skatten. Det fortelles at engårdskar engang grov grøfter et sted på gården. Han forsvant tilsynelatende sporløst, men ble senere gjenkjent som rik bonde på en storgård et sted på Østlandet. Noen mener han hadde funnet skatten til Husbrei.