Som nevnt er terrenget på stedet helt forandret i forbindelse med anlegget av campingplassen. Bl.a. er bekkeleiet helt lagt om, slik at bekken i dag følger V-foten av bergdraget i Ø. Grunneieren opplyste at bekken tidligere rant kloss i noe av haugfoten. Hvor stor haugen hadde vært, kunne ikke grunneieren Per Irving Bakke huske, men den var litt oval, gikk opp i en spiss, og besto kun av sand. I brev av 20.06.1931 beskriver Jac Molland den slik: "Denne grav ligger for sig selv ved bunden af Morvigfjorden, ---. Jeg målte den op. Den er ca 22 Meter lang og ca 8 Meter bred, og den ligger i Retning nord-syd et lidet Stykke ovenforEnden av Morvigfjorden, ---. Efter Formen at dømme, og Gravhaugens Beliggenhet forøvrigt, skulde det vel ikke være saa usandsynligt, at der her kunde ligge et Fartøi begravet". Beliggenheten inntil bekken tilsier at haugen høyst sannsynlig har vært en erosjonsrest, lagt opp av bekken, og altså en naturdannelse.