AREMARK ST. LAVRANS (hovedkirke), gnr. 18 Aremark prestegård (Aremark sogn). Kirken står på bnr. 31 under (gnr. 18) Aremark prestegård. Den romanske steinkirken, som hadde rektangulært skip og smalere, rektangulært kor, skal ha stått noe sør/sørøst for dagens kirke, innenfor kirkegården. Dagens kirke ble bygd 1860 etter at den gamle kirken var revet (NK 77). Bnr. 17 av prestegården heter Kirkeng, og dette ligger rett sør for og inntil kirkegården. I 1401 ble prestbolet ført som Prestboleth alt uten navn men med skyldstørrelse (RB 154), rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården. Første gang prestegården navngis kalles den Arrestad (1723), og en ødegård under denne var da Kircherød samt plassene Arrebechen og Langedall (NG 180). Kirckerrudt lå til Aremark kirkes fabrica på 1570-tallet som øde (St. 25). Men dette må da ha vært en temmelig ny tilstand, for i 1401 ble det ført en skyldpart i Kirkiurudi vider Viik til Aremark kirkes mensa og en Olof a Kirkiurudi nevnes i samme fortegnelse (RB 155). Steiner j Kirkiu rudi nevnes i 1346 (DN II:275). Kirkerud ligger i dag som bnr. 4-6 under Aremark prestegård. Utfra lokaltopografi og gårdsgrenseløp bør middelalderenhetene Arrestad, Kirkiurudi og Viik, samt trolig også (dagens gnr. 20) Flatland ha utgjort en opphavsgård i tiden da kirken ble reist. En slik antagelse om hopehav mellom Vik og Arrestad styrkes av at Vik i 1604 og 1723 lå øde og ble brukt som eng under prestegården (NG 180). Opphavsgårdens navn er trolig tapt, dersom det da ikke skulle ha vært Ari etter innsjøen. I 1400 ble det notert at det skulle gjøres åbud på prestbolet men ikke hvor ofte, og biskopen under visitas skulle lligge her ij neter og han tok 4 huder i katedratikum (RB 564). Prostens deltagelse 1. desember 1424 i et forlik mellom presten Lavrans og en bonde ang. en delesgang var trolig i forbindelse med visitas (DN XXI:303). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).