ASKIM STA. MARIA (hovedkirke), gnr. 99 Askim prestegård (Askim sogn). Den romanske steinkirken hadde rektangulært skip og smalere, (trolig) rektangulært kor med apsidal avslutning. I løpet av middelalderen ble koret forlenget. I 1877-78 ble en kirke av tømmer og med korsformet grunnplan reist like vest for den gamle som da ble revet (NK 15ff). Kirken står på (gnr. 99) Askim prestegård. I 1401 ble prestbolet ført kun som abud prestens uten navn men med skyldstørrelse (RB 142), og til tross for den uvanlig ordlyden var det nok et bruk av kirkestedsgården. Det er muligens dette prestbolet som menes når Rygh refererer at prestegården skal ha hett Koltorp (NG 49). Askimpresten Sigurd ga 1337 sine barns mor i arv en skyldpart i en gård samt ”alt þatt goz er þa stod a oeystra Askeimi: korn ok kyr ok yxn ok brunan hest ok alt annat goz j huarium sem þatt er” (DN V:118). Dette bør bety at Sigurd hadde visse rettigheter i Askim østre, om ikke i bruket så i alle fall i løsøret der. Opphavsgården i tiden da kirken ble reist bestod av prestegården og (dagens gnr. 2) Askim vestre og (3) Askim østre (jfr. Røgeberg 2003:300). Det finnes ifølge ØK flere gamle bruksnavn under prestegården, som Kløverud, Engen og trolig Tårnerud. I 1426 skulle biskopen under visitas ha ij nætter a Askeim (DN IV:829). Kirken har en romansk døpefont i kleber (NK 19). Deler av et gravfelt er bevart drøye 100 m sør for kirken. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)