Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for grov lokalisering er dette: ASK (ASKØY), gnr. 1 Ask (Strusshamn sogn). Kirken er nevnt i bispedømmets jordebok før 1350 (kirkna a Aske, BK 54a), men intet er ført mht. landskyld eller andre inntekter. Gården Ask lå i seinmiddelalderen til Munkeliv kloster, deretter bispestolen, så kronen, og til slutt adelige og/eller borgelige eiere, og den har hele tiden vært skattefri (Bendixen 1904:420). Før dette var gården lendemannsgård, og muligens kan presten herra Arne a Aske, nevnt før 1350 (BK 54a), være identisk med den høvdingættede Arne Ormsson (Skeie 1964:10f). Både Bendixen (Aarb. 1900 s. 170-71) og Rygh (NG 245) mener at innførselen i PN 134 (capella de Hope) i 1327-28 skal være et annet navn på kirken på Ask, hvilket faller sannsynlig. Nåværende (gnr. 3) Hop er nabogård til Ask i sør. Ut fra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper taler mye for at Hop er utskilt fra Ask i tidlig nytid, og gården er da heller ikke nevnt før i 1563 (Houp, NG 280). Aske er gårdsnavn og det middelalderske områdenavnet for nåværende Askøy var Fenring (NG 288). Ei vik drøye 300 m nord for nåværende hovedtun på (gnr. 1) Ask heter (bnr. 15) Kyrkjevika, mot vest ligger Oldervika og Askehamna. Navnet gir en klar antydning om at en kirke har stått på eller ved dette tunet. Bendixen (1900:170f) undersøkte terrenget på Ask: ” Navnet Kirkeviken (Kirkealmuens lending), paa en liden vaag, lige nordenfor Askenesset, peger hen paa, hvor stedet skal søges. Selve gaardparten Kirkevik synes ikke at byde paa nogen heldig plads for en kirke. Men paa den indenfor eller søndenfor liggende nabogaard, Mindet, viste opsidderen mig resterne af kirketomten, der laa paa søndre mark, ved en liden bæk, og en lav hammer, lige under ’Storgaarden’. For kort tid siden havde han her under rydning stødt paa en rad svære stene, som laa i ret linje n.v. – s.ø. Stenrækken, der endnu delvis var meget tydelig, kunde følges over bækken i en længde af 14 m., men var nordenfor denne noget indtrukket. Jeg tør dog ikke sige, om dette har været kirkegaardsgjærdet eller kirkens grundmure, men det sidste er det sandsynligste”. På ØK er det på gårdsvallet til Ask avmerket en parsell ved navn Mindet rett nord for tunet på Mellomgarden. ”Storgården” er navnet på bnr. 1/25. Etter at kirken på Ask ble revet ca. 1741 ble det opprettet et nytt kirkested på storgården (10) Strusshavn helt sør på Askøy, og ny kirke ble bygd her i 1744 men brant i 1861, jf. ID 84982. Nåværende kirke på Strusshavn ble bygd nær stranden i 1864, mens den foregående hadde stått litt lenger opp i det lille, trange dalføret der den gamle kirkegården fortsatt var synlig rundt 1900 (Bendixen 1904:412). Et fjell ved denne eldste lokaliteten heter Kyrkjefjellet (Skeie 1964:15). Kirken på Strusshamn ble betjent av en kapellan fra domkirken i Bergen (Domkirkens landsogn) fram til 1813 da Askøy kirke ble lagt til Fjell prestegjeld, og fra 1819 ble kirken betjent av presten ved St. Jørgens hospital i Bergen fram til pastor ved Fjell kirke tok over i 1842 (NG 279). Foruten Kyrkjevika nord for tunet på Ask, skal det i tillegg finnes en naturformasjon på gården kalt Vespeskåpet (= Vesper-, NK I/2:131). I 1936 reiste ungdomslaget Askestrilen et steinkors på stedet der kirkens alter skal ha stått (Skeie 1964:13). Nytt kapell med kirkegård ble etablert på (3) Hop i 1908 (Clausen & al 1958:21).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kirken er nevnt i bispedømmets jordebok før 1350 (kirkna a Aske, BK 54a), men intet er ført mht. landskyld eller andre inntekter. Gården Ask lå i seinmiddelalderen til Munkeliv kloster, deretter bispestolen, så kronen, og til slutt adelige og/eller borgelige eiere, og den har hele tiden vært skattefri (Bendixen 1904:420). Før dette var gården lendemannsgård, og muligens kan presten herra Arne a Aske, nevnt før 1350 (BK 54a), være identisk med den høvdingættede Arne Ormsson (Skeie 1964:10f).
Etter at kirken på Ask ble revet ca. 1741 ble det opprettet et nytt kirkested på storgården (10) Strusshavn helt sør på Askøy, og ny kirke ble bygd her i 1744 men brant i 1861.