AURDAL (hovedkirke), gnr. 95 Prestegarden (Aurdal sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 95) Prestegarden er i 1328 (ecclesia de Ordal cum capella, PN 24), men kirken har deler av en døpefont i kleber datert til 1150-1200 (Solhaug 2001:28f). Kirken står tett på skillet mot (91) Bø og (96) Lund også kalt Skrivargarden. Disse tre gårdene, sammen med flere av de omliggende gårder, har trolig utgjort opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Dette forklarer også de få referanser til Lund sogn (DN IX:528) og prestebol (DN III:1079, St.S. 154), så rimeligvis er prestegården skilt ut fra Lund. Eller grensene kan være justert i nyere tid. Aurdal er opprinnelig et bygdenavn (NG 251), og Bø kan være det tidligere hovedbølet i bygda. I dokumenter fra slutten av 1600-tallet beskrives daværende kirke som en treskipet stavkirke med svalganger og frittstående klokkestupul. Nåværende kirke, en tømmerkirke med korsformet grunnplan, ble i følge Jahnsen (1983:78) bygd på samme sted som en eldre kirke i 1735. Aars (1987:21f) derimot refererer en gammel tradisjon om at den eldste kirken, en stavbygning, skal ha stått nærmere 900 m sør for den nåværende på (98) Øvre Søreims grunn, jf. ID 212701. I 1328 nevnes kapeller under Aurdal og Reinli, og disse kan være kirker nedlagt før 1620 i og med at disse ikke er navngitt i 1328, men det kan også være tale om andre nedlagte og ikke sikkert belagte kirker – det finnes en rekke kirkesagn i dette området. 30. juli 1457 var biskopen på visitas i Aurdal, da han kvitterte ut Torgrim Nikolasson for tre års regnskap som kirkeverge for Skrautval kirke (DN I:842). Rundt 1620 var Aurdal hovedkirke med annekser på Ulnes, Svenes, Skrautvål, Reinli og Hedal (St.s. 152ff). I 1743 var annekskirkene nær de samme: Ulnes, Skrutvold, Blaaflad, Bang i Renlien og Hedaln, i tillegg til Svennæss (Røgeberg 2004:185, 217). Bnr. 32 av Bø heter Kirkenær. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, teksten oppdatert 06.05.15)