AURE STA. MARIA, gnr. 32 Aure prestegård (Aure sogn). Eldste omtale av kirken er i 1432 (Aure, AB 192). Nåværende kirke står på (gnr. 32) Aure prestgard, på odden der Aureelva munner ut i Aursundet. Før 1923 lå tunet på prestegården heller nær kirken. Aure ligger midt i den mest fiskerike del av distriktet, og tidligere lå det et større øyrike til gården. I 1725 ble en gammel stavkirke revet, og en ny sto ferdig på samme tuft året etter. Denne var en tømmerbygning med korsformet grunnplan, takrytter over krysset og to våpenhus. I 1923 brant kirken som følge av lynnedslag (Todal 1963:514ff, Rodal 1928). Nåværende kirke med korsformet grunnplan ble trolig reist på det gamle tuftstedet. Dedikasjonen er etter DN V:976 (1497). På visitas på 1400-tallet skulle biskopen ha j Aurum iiij næter (AB 190). Trolig var det visitas på Aure 14. januar 1497, i og med at her Alfs Torsteinsson chanuker i Trondem Jons Olafsson radhman ther samastadz da var på gården (DN V:976). Før reformasjonen var Herøy et av de seinmiddelalderske kannikgjeld (Dybdahl 1989:189ff). I 1589 var Aure hovedkirke med annekser på Edøy, Brattvær, Odden og Veien (Thr.R. 70). Gården var utgangspunkt for navnet på skipreidet (Aura skipreidu, DN II:248, 1342). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)