AUSTAD, gnr. 48 Austad (Austad sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 48) Austad er i 1557 (Öwestad kirckie, DN XII:661), men prest ved kirken nevnes allerede i 1328 (DN IV:178). Nåværende kirke, en panelt tømmerkirke med korsformet grunnplan bygd 1803, står på østsiden av Rosfjorden. Denne kirken erstattet en kirke som i 1790 ble betegnet som meget brøstfældig. Den eldre kirken kan på rivingstidspunktet se ut til å ha vært delvis en stavkonstruksjon, delvis i bindingsverk. En grunnstokk gjenanvendt i nåværende kirkes fundamentering er ved dendroprøve datert til 1187, andre stokker til de siste tiår av 1500-tallet. En passasje i amtmannens brev til kongen om byggetillatelse i 1790 gir antydninger om at kirken som da ble ønsket revet, tidligere skulle ha stått som kirke på Valle i Audnedal og at den var kjøpt til Austad og satt opp der seint på 1500-tallet. Nykirken skal være reist på samme tuftsted som den eldre kirken. En mynt funnet under nåværende kirkes søndre korsarm er preget i tiden 1299-1319. I 1850 ble kirkegården utvidet med 47 favner, og tidlig på 1940-tallet med 1200 m2 mot sør (Berdal 2003:13ff, 42, 60). Ca. 1620 var Å hovedkirke med annekser på Austad og Kvås. Kirketienden i Å og Kvås sogn ble da gitt som smørreide, og disse sogn svarte også tienden til hovedpresten som smørreide (St.S. 243f). Nær 200 meter sørøst for kirken ligger rester av et gravfelt. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)