Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for grov lokalisering er dette: AUSKIN [Austskin], 137, 138 Auskin (Vuku sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 137) Auskin er i 1432 (kirkioskiænøyom, AB s. 17). Auskin er nabogård i vest til kirkestedsgården (gnr. 141.142.143) Vuku. Den lokale tradisjon hevder at det var på Kjerkjordet kirken stod, og at den ble revet rundt 1640. Det finnes også tradisjon for at det skal ha vært et hov på gården. Tradisjonen hevder videre at da det ble bygd ny kirke på Vuku i 1654/55, ble sakristiet og våpenhuset flyttet over fra Auskin til Vuku. I så fall ble kirkebygningen på Auskin stående i over 60 år etter at kirkestedet ble bestemt nedlagt i 1589. Fram til 1950-tallet hevdes det at det var tydelige spor etter hvor kirken hadde stått: ¿Auskin, der kyrkjetufta skil seg klårt ut som ein avmerkt firkant¿. Denne firkanten er likevel trolig identisk med den vest-øst orienterte, rektangulære forhøyning som fram til ca. 1960 lå inne på gårdsplassen. Forhøyningen viste seg ved planering å være bygd opp av steinblandet jord og en god del flate heller, og over den lå det store mengder jord, aske og trekull. Trolig var forhøyningen en hustuft eller en gravhaug. På bnr. 1 av Auskin vestre kan de fortsatt påvise hvor kirkegården var og dermed hvor kirken sto. En åkerpart mellom låven og den gamle elvebrinken inntil tunet mot sør kalles fortsatt Kjerkjordet eller Kjerkåkeren, og her er det i lang tid blitt pløyd opp skjelettrester. Da låven ble bygd ble det under den søndre delen av den observert en god del skjeletter. I 1589 ble Wdskin kircke bestemt nedlagt, landskylden lagt til sognepresten i Verdal prestegjeld og menigheten overført til Stiklestad kirke. En medvirkende årsak til at kirken på Auskin ble bestemt nedlagt kan ha vært at kirke og kirkegård lå helt på kanten av elva og således stod i fare for å rase ut (Brendalsmo 2006:612f m/ref.). Det finnes ingen antydninger til et tidligere prestebol til kirken på Auskin. Gjennom årene er det gjort funn fra flere førkristen graver nær gårdens tun. Omlag 250 m mot vest lå det tidligere tre gravhauger fra eldre jernalder, og like øst for dette er det gjort funn av et sverd fra vikingtid. Dette stedet kalles Olsenget, og etter lokal tradisjon skal Olav den hellige ha overnattet her. Våren 1994 brakte Adresseavisen (10 mai) en reportasje fra en arkeologisk undersøkelse på Auskin. Det ble funnet rester av tre forhistoriske gravminner rett ved gården, blant annet en bautastein, rester av en branngrav samt en grav fra tiden like etter Kr. f. og som inneholdt steinkiste og gravurne. Gravene lå i den vestre delen av Kjerkjordet. Da våningshuset på gården ble satt opp ble det funnet spor av både forhistoriske graver og boplassavfall. Det er dermed klart at den gamle bebyggelsen på Auskin, med gårdstun, kirke og kirkegård har ligget samlet omlag der gårdstunet ligger i dag. Sannsynligvis har et gammelt gravfelt strukket seg mer eller mindre sammenhengende fra tunet og vestover til Olsenget. Det er i dag ingen synlige fornminner nær gårdstunet.