BAKKE, gnr. 29 (=138) Bakke (Bakke sogn). Nåværende kirke står på (gnr. 138) Bakke på Siras østre bredd, trolig på samme sted som den foregående. Middelalderkirken var trolig en stavkirke. I 1666-68 ble det gamle koret erstattet av et nytt i tømmer. I tiden 1672-1701 ble også skipet erstattet med en tømmerbygning. Før 1757 er det sannsynlig at kirken var blitt utvidet med sideskip slik at den da fikk korsformet grunnplan. I 1806-07 fikk kirken sine vegger forhøyet med flere omfar, hvilken utgjør den nåværende kirke. Materialer fra eldre utgaver av kirken finnes gjenanvendt i det nåværende fundamentet. Kirkegården var før en utvidelse mot øst på 1 dekar i 1876, i hellinga ned mot bekken, på om lag 2 dekar. I 1896 ble den utvidet med 2 dekar mot sør, fra bakkekanten og nedover. I 1922 ble den så utvidet mot nord med 2,5 dekar (Ersdal 1957:14ff, 42f). Det ser således ut til at tuftstedet hele tiden har vært det samme. Gården Prestehus j Sirre bøgdtt nevnt 1620 (St.S. s 263) er trolig identisk med (139) Prestegården, da denne var kapellangård 1723 (NG 329). Etter tradisjon i bygda skal den være gitt av bøndene på Bakke og Birkeland (Ersdal 1957:39). 1620 kalles kirken Backe eller Sirre kiercke (St.S), og et kart fra ca. 1650 viser kirken plassert på Bakke. Bakke kirke lå som anneks til Lund kirke i Rogaland, kort vei mot nordvest i nordenden av Lundevannet, fram til 1741 da Bakke ble eget prestegjeld med kirkene på Gyland, Lunde og Tonstad som annekser (NG 325). Nord for Bakke kirke heter det Prestmoen, og oppe i heiene i nordøst kommer et veiløp kalt Presteveien og som leder ned til kirken. På Bakke skal det ha vært reist et stort trekors i den tidlige kristne tiden, der prester holdt messe og ”primet” folk (VAF top./ark. arkiv). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegråder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)