BIRKENES, gnr. 35 Birkenes (Birkenes sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 35) Birkenes på østbredden av Tovdalselva er rundt 1620 (Birckenes kiercke, St.S. 213), men prest ved kirken nevnes allerede i 1344 (sira Gunnstein prestr aa Birkinesi, DN I:291). Den første kjente kirken på Birkenes var en steinkirke. Av et maleri fra 1848 (1845?) framgår det at kirken da hadde rektangulært skip og smalere, tilnærmet kvadratisk kor. I vest var føyd til et tårn i tre. Ut fra planformen er det sannsynlig at steinkirken ble bygd på 1100-tallet. Det ser ut til at denne kirken ble revet før ny kirke ble reist – på samme sted som en gamle. Steinmassene ble benyttet delvis til kirkegårdsmur og delvis til grunnmur for den nye (jfr. Dolven 1975:47ff). Noen få kvader ligger i grunnmuren på nåværende kirke, alle av lokal bergart. Rivingen fant sted i 1858, og ingen detaljer ved steinkirken er kjent. Rundt 1620 var Tveit hovedkirke med anneks på Birkenes (St.S. 213). Til samme tid ble det ført en fortegnelse av kirkens inventar, og der nevnes det at i kirkens alter var et låst skap (op.cit.). Dette var for oppbevaring av utstyr til messen. Det nevnes også at det da var 47 gårder i Birkenes sogn (St.S. 215). Rett sørøst for kirken heter det Kirkemyr. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235, oppdatert tekst i 2014)