BJELLAND, gnr. 58 (=109) Prestegården (Bjelland sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 109) Prestegården, hvis opprinnelige navn er Bjelland (St.S. 236), er i 1426 (Biallanzdh kirkiu, DN XV:56), men prest nevnes i 1413 (Ketill Berdorssun prester a Biallande, DN IV:792). Nåværende kirke står på vestre bredd av Mandalselvas øvre løp. Den er en tømmerkirke med korsformet grunnplan bygd 1793, samme år som en eldre kirke – «så forråtten og brøstfeldig at den er neste ubrukelig» – ble revet (Sandland 1993:14). Ca. 1620 var Bjelland hovedkirke med annekser på Grindheim, Finsland, Åbø (Åseral). Kirketienden i Bjelland og Grindheim ble svart som reide i form av skinn, mens prestetienden ble svart som reide fra Bjelland samt anneksene på Grindheim, Finsland og Åseral (Åbø) i form av smør, ost, sauer og lam (St.S. 234f). Til samme tid lå det underlig nok ingen landskyld til Bjelland kirkes fabrica (St.S. 234). 3 august 1487 var biskopen på visitas på Bjelland (DN XV:110), og muligens var det visitas 3. august 1527 da en kannik (Vansepresten) var til stede (DN VI:702). Noen titalls meter sør for kirken ligger rester av et gravfelt. Deler av dette ble fjernet på 1880-tallet i forbindelse med at kirkegården ble utvidet mot nord, nord for kirken. Også mot øst er det skjedd en utvidelse, hvilket vises tydelig i steingarden i sør (Sandland 1993:95ff). Oppe i fjellet vest for kirke og prestegård heter det Prestmyr, i nord Preståsen og i sør Kyrkjeåsen. Et stykke lenger vest i fjellet heter det Presteveien, Krossfjellan og Pressmyr, det sistet trolig en forkortelse for Prestemyr. Rett vest for kirken het det tidligere Prestegardsmyra, nå oppdyrket, og i denne hadde prestene en fiskekum (Breilid 1965:308). På kirkebakken står fortsatt den gamle gapestokk-steinen, mest trolig en tidligere bauta fra en gravhaug. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)