BJERKREIM, gnr. 5 Bjerkreim (Bjerkreim sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 5) Bjerkreim er i 1388 (Biarkreims kirkiu, DN IV:548). Tunet på Bjerkreim ligger ved østbredden av Bjerkreimselva. Nåværende kirke, en langkirke i panelt tømmer, står om lag 100 m nord for det gamle tunet rett nord for brua. En middelalderkirke på stedet brant 1628. Ny kirke ble trolig reist samme året, en liten langkirke i tømmer. Denne ble i 1835 erstattet av den nåværende kirke. Materialene fra gammelkirken ble da solgt ved auksjon (Austrumdal 1932:332ff). Av eldre foto (Risa 1997:124ff, jfr. ØK) kan det se ut til at den eldre kirken sto i den sørvestre, nedre delen av nåværende kirkegård. Ca. 1620 var Helleland hovedkirke med annekser på Heskestad og Bjerkreim. Til samme tid ble all tiende svart som korn og andre varer (St.S. 269f). I 1403 (DN II:575) og 1407 (DN II:596) kjøpte presten ved Mariakirken i Egersund store parter av Bjerkreim, men hvorvidt kirken sto på denne jorda er uvisst. Inne på heia østsørøst for gårdstunet heter det Kjørkjeleitet, en lokalitet uten kontakt med Prestvegen mellom Bjerkreim og kirkestedsgården Helleland i sørøst. Rundt 1620 var Bjerkreimn kirke rikt forsynt med inventar (St.S. 270), noe som kan antyde at den på et tidspunkt i seinmiddelalderen var hovedkirke. Austrumdal (1932:26) omtaler en rekke Kyrkjesteinar, hellere som i lokal tradisjon er relatert til kirkelige funksjoner. Således på (31. 32) Svela, (52) Birkeland store hvor det også heter Kyrkjefjellet, (81) Tengesdal nordre hvor det heter Kyrkjehelleren og Kyrkjeknuden, på (41) Eigeland i bygdi er stora- og litla Kyrkja med mellomliggende berg kalt Kyrkjeberget, (38) Hegelstad har hegeitillen, kyrkjesteinen, og her skal være en «preikestol». (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesgårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert tekst 2016)