BJØRDALEN [Børdalen], gnr. 54/1 Bårset (Selbu sogn). Eldste omtale av en kirke i Bjørdalen finnes hos Schøning i 1773 (I:27): “[Fra Indbygda] skiær sig, op mod Mæraker, en Dalstrækning, Biørdalen kaldet, hvor tilforn har staaet Kirke, hvis smukt udgravne Dør endnu skal være at see paa Gaarden Garberg. Denne Dal er nu øde, men har tilforn været beboet og havt mange Gaarde, som berettes i en stor Pest at være blevne øde”. Stuevold Hansen utdypet denne tradisjonen noe rundt 1870: “Efter en anden [kirke] sees endnu Tomten i den nuværende Sæterdal, Børdalen indenfor Indbygden. Paa Garberg findes endnu noget af en Lysestage fra denne Kirke, der har ogsaa Kirkedøren endnu for en Mandsalder tilbage været at se. Der lever endnu en gammel Mand, som mindes at have seet den. Den var meget lav og over det hele prydet med Jernbeslag”. Døra skal være den samme som i dag befinner seg utstilt på Selbu museum, men denne mangler jernbeslag. I følge arkitekt Arne Berg kan døras dekor av utskårne kryssende linjer tidfestes til 16- eller 1700-tallet, men selve dørbladet kan likevel være eldre. Chr. B. Heimbeck foretok i 1922 en reise til Bjørdalen, og reisebeskrivelsen ble trykt i Adresseavisen: “Ikke langt oppe i dalen, på høire side av veien, hvor elven bukter seg under daldypet, ligger de sparsomme rester av muren av en fordums kirke, den som Schøning talte om som et bleknet sagn. Intet er endret siden den gang. Kun er kanskje torven over murene fastere og gravene mere innsunket. Vi ser tydelig koret og skipet og inngangen til skipet. Og ute ved kirkegårdsmuren sees gravtufter. Men intet kors, ingen sten. Alt er gjemt. Men jeg skulle gjerne se hva jorden blottet, om man avdekket dette hellige sted”. Bestyrer Anne P. Sandvik på Selbu museum kunne under en samtale i 1995 meddele følgende: En 80 år gammel mann hadde fortalt henne at han som unggutt hadde vært med faren sin og pløyd opp det lille neset hvor kirken etter tradisjonen skal ha stått. De støtte da på steiner fra en gammel grunnmur og de kom borti flere forsenkninger i terrenget, hvilket de tolket som forsenkninger etter graver. Dette må klart ha skjedd rundt den tiden da Heimbeck var i Bjørdalen. I 1958 reiste Ungdomslaget Håpet en bauta omlag der kirkens kor etter tradisjonen skal ha stått. Stedet ligger omlag 6 km opp for gården Garberg, på en grusrygg som stikker som et nes ut i den lille Børdalselva rett ved/sørøst for veien. Ingen tuftesteiner er synlige, men det er et lite søkk i terrenget like inn for bautaen og som ikke ser ut til å være en naturdannelse. Noen få hundre meter lenger opp i dalen ligger det i dag en setervoll, og dersom kirken har ligget til en gård fram til rundt 1350 bør nok gårdstunet ha ligget der setrene ligger nå. Tradisjonelt er kommunikasjonen mot Stjørdal via Hegra skjedd gjennom Bjørdalen. Noe lenger oppe i dalføret finnes en lokalitet ved navn Korsbakken (Brendalsmo 2006:541ff m/ref.). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderskirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70)