BOLSØY, gnr. 17 Bolsøy (Bolsøy sogn). Eldste omtale av kirken er i 1589 (Bolsøe kircke, Thr.R. 66), den lå da som anneks til hovedkirken på Veøy. Kirken sto på (gnr. 17) Bolsøy, en gård som utgjør det meste av øya. Kirken ble i 1661 beskrevet som en stavkirke, men med korsformet grunnplan da det på et tidspunkt (muligens 1660) mest trolig var bygd til tverrskip mot nord og sør. I 1727 ble det reist ny kirke på stedet, en tømmerbygning med korsformet grunnplan. Den eldre kirken sto da til nedfalls, men trolig ble den stående til den nye var ferdig (pers.kom. B. Austigard 2007). På slutten av 1800-tallet ble kirkestedet flyttet noen kilometer mot øst og ny sognekirke bygd på (14) Røvik inne på fastlandet (BF 110-5-1). Bolsøy var anneks under Veøy fram til 1740 da det ble utskilt som eget kall (NG 278). Gården ble kjøpt av erkebiskop Aslak Bolt i 1432 og lagt til domkirkens mensa (AB 127). Åsen rett opp/nord for gravplassen heter Kjerkjehaugen. Ca. 100 m sørsørvest for kirketufta ligger rester av et gravfelt, og i tilsvarende avstand mot sørsørøst står den enorme bautaen "Trollpila". Begge fornminner befinner seg på den samme ryggen, og trolig har dette opprinnelig vært et sammenhengende gravfelt som også har sin fortsettelse i et fornminneområde om lag 200 m øst for bautaen. Sognet er nevnt på to steder i Aslak Bolts jordebok i 1432 (Bølingxøy sokn, AB 126, 128).