BORGE, gnr. 25 (=93) Borge (Borge sogn). Eldste omtale av kirke på (gnr. 93) Borge er i 1432 (kirkian a Borgom fimtungen, AB 95), men prest på stedet er nevnt allerede i 1335 (Arne prestr a Borghom, DN IV:217). Nåværende kirke, en nær kvadratisk bygning, står på en markant åsrygg opp for sjøen i øst. Trolig har det vært i alt seks kirker på Borge før den nåværende ble reist, og samtlige av de eldre ser ut til å ha stått på om lag samme stedet. I 1652 sto kirken til nedfalls, og nybygget ble reist i 1658-59, en (trolig) tømmerbygning med korsformet grunnplan. Bygget ble reparert i 1702, men allerede i 1725 ble det omtalt som brøstfeldig. Ny kirke sto ferdig i 1730, en langkirke i tømmer med korsarm på skipets nordside og et mindre sakristi bygd inntil koret mot sør. 40 år seinere ble det bygd til en korsarm mot sør, og kirken sto da med korsformet grunnplan. I 1797-1801 ble det bygd ny kirke. Nybygget ble revet av en storstorm i 1798 og gjenoppført året etter i tømmer med korsformet grunnplan, slik som forgjengeren (notat av E. Vea 1983, RAA). I 1896 brant kirken som følge av lynnedslag. Ny kirke ble reist som en treskipet langkirke i tømmer med små, spisse tårn over både skip og kor, innviet 1898 (Sandness 1970). Denne brant ned til grunnen i en vinterstorm i februar 1983. Nåværende kirke ble innviet 1987, som synes rett øst for de eldre kirketufter. En eldre kirkegård ligger rett vest for nåværende kirke, og her er synlig ei tuft etter en eldre kirke. Det kan se ut til at denne kirkegården er blitt anlagt på en gårdshaug med datering til middelalder. En annen gårdshaug ligger noe mot vest der prestegårdstunet er (Gabrielsen 1998:46 m/ref.). I 1750 var kirkegården innhegnet ved en steingard (Wolff 1942:41). I 1589 var Borge residerende kapellani under Buksnes hovedkirke (Thr.R. 85), i 1743 var den hovedkirke med (nyopprettet 1740) anneks på Valberg på østsiden av Vestvågøy, og situasjonen var den samme i 1817. Prestegårdstunet lå rundt 1800 rett opp for kirken, trolig der nåværende kirke står (Colban 1818:50, Mordt 2008:190, NG 321). Noen hundre meter vest og nordvest for kirken ligger flere hustufter, derunder en fra folkevandringstid/vikingtid med største mål 80x9 m – trolig en gildehall ut fra funn av gullgubber og importert glass. Ned for kirken, ved sjøen, er det registrert 20 nausttufter, og de fleste er datert til jernalder. På (92) Bøstad få kilometer nordøst for kirken er det registrert (rester av) et tunanlegg, med fire tufter i rad, datert til jernalder (Simonsen 1991:69f, Gabrielsen 1998:46f m/ref.). (kartreferanse: DR 238-5-2). (Oppdatert tekst 20.06.2016, Jan Brendalsmo)