BREKKE (RISNEFJORD), gnr. 61 (=131) Ytre-Brekke (Brekke sogn). Eldste omtale av kirken er i 1327-28 (ecclesia de Risnapyrdi, PN 134). Nåværende Brekke kirke på (gnr. 131) Brekke ytre ble bygd 1862 til erstatning for en eldre kirke. Denne ble i 1686 omtalt som en liten langkirke i tømmer med rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. Målene var 15x11 alen (skipet), 9x6 alen (koret), våpenhuset i vest 6 alen i kvadrat. Den gamle kirken ble stående til nykirken var vigslet. Gamlekirken sto nord for nåværende kirke, som ble bygd på den del av kirkegården som ble nyanlagt i 1861. ”Ho låg ganske nær dagens kyrkjestad” og bar navnet Brekke kirke. Byggetidspunktet for den eldre kirken er ukjent, men ut fra materialtypen (tømmer) er det rimelig å anta at den ble reist rundt 1600. Neumann skal ha sett årstallet 1591 over kirkedøra (Engesæter 1947:80ff, Aaraas & al 2000b:72ff). I første halvdel av 1300-tallet nevnes Risnafirdi kirkia og Haughalands capell i samme kilde (BK 52b). Førstnevnte kunne være enten den Brecke kiercke som nevnes ca. 1600 som anneks til hovedkirken på Gulen (JBB 75, 163), eller det kunne være den tradisjonsbelagte kirken på (50=120) Asheim (se nedenfor) tvers av Risnefjorden for Brekke. Haughalands capell har helt klart stått på (58=128) Haugland (se denne), nabogård til Brekke i sørvest. Mest sannsynlig er Risnafirdi kirkia således identisk med Brecke kiercke. Dette fordi sistnevnte ble ført med landskyldparter til så vel mensa som fabrica ca. 1600, hvilket tyder på at Brekke som kirkested da hadde en viss alder. Et tradisjonelt kirkeflyttingssagn knytter Brekke kirke til kapellet på Haugland: ”Før den førre kyrkja i Brekke [tømmerkirken] vart reist, skal tømmeret ha blitt lagt på plass på staden der Haugland capell ein gong stod. Men iflølgje segna vart materialen hivd på sjøen av nordvesten, og deretter rak alt saman på land på Brekkelandet. Hendinga vart tolka som eit teikn på at kyrkja skulle liggje der tømmeret rak i land” (Aaraas & al 2000b:74). ”Tømmer til ei ny kirke på Haugland var kjøpt. Tømmeret lå i flåter på bukta ved Hauglandsneset. Ei stormfull høstnatt blei alle fortøyninger slitt. Vind og strøm førte tømmeret under Brekkelandet. Det var da klart at kirka skulle stå på Brekke” (Engesæter 1944:78). I tillegg er Brekke kirke forbundet ved et tilsvarende flyttingssagn med en kirke tvers av fjorden på (50=120) Asheim (Bendixen 1903:164). Før ca. 1340 lå det fire skyldparter til mensa ved Risnefjord kirke, derunder en part j Haughalande j abølet, og kun to til fabrica (BK 52b). Samtidig het det om skylden til fabrica at kirkian j Risna firdi tækr vid sik so at liggr til Haugha lands capellu etc., hvilket bør bety at Risnefjord (Brekke) kirkes fabrica på denne tiden lå til kapellet på Haugland – muligens fordi kapellet var i behov av reparasjoner. Mensalgodset lå derimot urørt til Risnefjord kirke, og presten her bodde tydeligvis på et bruk av Haugland. Av denne grunn er det rimelig å tro at Haugland kapell ble betjent av presten ved Risnafjord kirke. I forbindelse med bygging av nåværende kirke ble kirkegården utvidet, og den er seinere blitt utvidet to ganger – sist gang i 1931 (Engesæter 1947:85). (Kildegjennomgang til registrreing av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)