BREMSNES, gnr. 52 Bremsnes (Bremsnes sogn). Eldste omtale av kirken er i 1589 (Bremsznesz kircke, Thr.R. 68), men sognet er nevnt i 1533 (Brimsnes sogn, OE. 40). Nåværende kirke står på (gnr. 52) Bremsnes. Gården skal ha vært sete for Arndor til Brimsnes, far til Borgvar, som var halvsøster til kong Magnus Berrføtt. Rundt 1500 var Bremsnes erkebiskopens frigård med underliggende falkeleie (OE 36), og allerede i 1432 eide han 80 % av gården og hadde egen forpakter der (Tronde som radzman war i Brymsness, AB 116). I 1590 var Bremsnes fogdegård (NG 329). I 1650 ble det satt opp takrytter på en gammel stavkirke på gården, og 14 år seinere ble kirken bygd om. På 1640-tallet var den blitt noe utvidet og ”prydet”, det hele finansiert av toller og sagbrukseier Tønder i Fosna. Framveksten på denne tiden av Kristiansund, på gården Lille-Fosens grunn (Kirklandet, jf NG 334) tvers av Bremsnesfjorden i øst, gjorde at Bremsnes kirke ble ladestedets sognekirke fram til det fikk egen kirke på byens torg i 1709. Folk på Fosna skulle likevel i lang tid fortsette å gravlegge sine døde ved Bremsnes kirke og få tjeneste av presten der. I tillegg var Bremsnes stedet der folk fra Grip gravla sine døde. I 1770 brant kirken, trolig som følge av lynnedslag, og nåværende kirke sto ferdig på samme tuft og ble vigslet året etter. Denne er en tømmerbygning med korsformet grunnplan, våpenhus til søndre korsarm og tilbygget sakristi i øst. (Magerøy 1946:25ff, Johnsen 1942:172ff). I 1589 lå Bremsnes som anneks under Kvernes hovedkirke (Thr.R. 68), og situasjonen var den samme rundt 1900 (NG 327). 3-4 kilometer mot sørvest fra kirken heter det Kjerkevågen, navnet på ei bukt inn mot bnr. 15 under Bremsnes. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69).