BUD, gnr. 41 (=112) Kalsvik ytre? (Bud sogn). Eldste direkte omtale av kirken er i 1589 (Bue kircke, Thr.R. 65). I 1572 kom det residerende kapellan til Bud kirke, som da var anneks under Aukra. Det fantes da ”et lidet Capell for de faae Folk som der boede” – trolig en stavkirke – hvilket kapellanen fikk revet og i dets sted ”igen opbygge en Staf-Kircke med Chor og Sacristie”. Denne bygningen ble i 1648 delvis revet og deretter tilbygd tårn samt korsarmer mot nord og sør. I 1709 brant den som følge av lynnedslag, og ny tømmerkirke med korsformet grunnplan – den nåværende – ble vigslet i 1717 (Heiervang 1967:48ff). I 1589 lå Bud kirke fortsatt som anneks til Aukra (Thr.R. 65), men i 1755 ble Bud og Hustad skilt fra Aukra som eget prestegjeld med Bud som hovedkirke (Aas 1985:14ff). Flere observasjoner tidlig på 1900-tallet samt en arkeologisk prøveundersøkelse i 1993 viser at det finnes en kristen gravplass rundt 100 m sørøst for der nåværende kirke står, og en radiologisk datering av bunn eller lokk på ei kiste daterer dette treverket til AD 1515-1660 (Narmo 1994). Lokaliteten er rundt forretningen ”Bud handel”, og det daterte treverket – som ble funnet sammen med deler av menneskeskjelett – ble registrert i området mellom Bud handel og kirkegården rundt kirken (som for øvrig ble nedlagt ca. 1860 da en ny gravplass ble opprettet flere kilometer mot østsørøst i Karlsvik rett ved prestegården). Dette kan antyde, slik Narmo (op.cit.) mener, at kirkestedet ble flyttet ved nybyggingen etter brannen i 1709, men snarere står vi ovenfor en kirkegård som med årene har fått redusert sin utstrekning. Selve fiskeværsbebyggelsen i Bud er matrikulert hos Rygh (s. 319), men det kan se ut til at disse ”gårdene” er utskilt av (gnr. 41=112) Kalsvik ytre. Noen hundre meter øst for kirken heter det Korshaugen og Korsmyra, antydninger om et tidligere kors i friluft. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)