BYKLE, gnr. 14, Byklum (Bykle sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 14) Byklum er i 1328 (ecclesia de Buglom, PN 24). Det er ikke belagt prest ved kirken, men rundt 1620 lå Bøckle presteboell som bønderne siger at kaldis Staalehusz, samt Presteeckre til presten ved Valle hovedkirke (St.S. 170). Trolig ble Bykle kirke stående uten egen prest fra rundt 1400, og prestegården ble deretter bygslet bort og inntektene lagt til hovedkirkepresten (jf St.S. 172f). Kirken sto en periode rundt 1600 til forfalls, og i 1619 inngikk bygdefolket et forlik med biskopen: de fikk tre prekner i året mot å nybygge kirken samt svare presten «tiende, rettighed og skyds». Denne kirken stod fram til 1804 da nåværende kirke ble reist (Blom 1896:127). Blom tar feil idet kirken i 1803-1806 kun ble utsatt for en stor reparasjon; bl.a. ble tårnet i vest revet og i stedet en takrytter satt opp på skipet (Ryningen 1995:15). Nåværende kirke er således i all hovedsak den kirken som ble bygd 1620. I et brev av 1504 brukes betegnelsene Byklæ bøø og Byklæthweyth i samma Byklæ bøø, samt kyrkyo tæygh oc kros tæygher i Bykle (DN I:1012). Dette viser til en gammel storgård (storenhet, grend) som gjennom middelalderen og opp i nyere tid ble splittet opp i stadig nye gårder og bruk. Tilsvarende finner vi for enheter som Vallebø og trolig Hylestad (se NG 227 mht. –bø navnene for grender/bygder i Setesdal). Tidligere sogneprest P. Blom betegnet «kirkebygden (som) det gamle ’Byklabø’» og refererte til Stavanger bispedømmes jordebok Grågås fra rundt 1620 og andre «gamle dokumenter» (Blom 1896:128). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)