BØ, gnr. 14 Bø (Bø sogn). Eldste omtale av en kirken på (gnr. 14) Bø er i 1381 (Biaar kirkiu, DN II:468). Likevel er kirkestedet eldre, da kirken har tre helgenfigurer fra slutten av 1300-tallet: Maria med barnet, Sta. Margrete og en Madonafigur (Bugge 1932:20). I 1589 lå Bø som anneks under hovedkirken på Hadsel. Da het det at en res.kap. skulle bo på Bø: Bø kircke, Verøens korszhus och Malnes kircke skulle betienis aff en capellan vdi Bø residerendis; wdi Bø skall skie tieniste tho hellige dage effter huer andre, oc wdi Malnes huer tridie hellige dag oc wdi Verøen huer siuende hellige dag, oc da miste tieniste de som boo hoesz Bøø kircke (Thr.R. 89). Bø forble et residerende kapellani til 1810, deretter eget prestegjeld. I 1639 ble det bygd ny kirke, men nok et nybygg ble reist allerede i 1734-35. I 1822-24 ble nåværende kirke reist, en tømmerbygning med korsformet grunnplan og takrytter over korsskjæringen. ”Alle desse kjerkene [eldre enn 1824] sto på den eldste kjerkegarden i Bø, noko austafor der kjerka no står” (Straume 1964:341ff). Trolig hadde de eldre kirkene samme grunnplan som den nåværende. Noen hundre meter nordøst for kirken ligger Klokkarjorda. Om lag 500 m sør for kirken heter det Korsnesset, en antydning om et tidligere kors i friluft.