• 83993

    id
    • 83993
    navn
    • Bø kyrkjestad
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    informasjon
    • BØ, gnr. 85 Ytre-Bø (Bø sogn). Eldste omtale av kirken er før 1340 (kirkian j Bø, BK 52b). Nåværende kirke, en langkirke i tømmer bygd 1868, står på (gnr. 85) Ytre-Bø. Kirken er ført på katedratikumslista ca. 1600, men uten at beløp er oppført (JBB 75), noe som muligens kan skyldes at kirken på dette tidspunkt var nybygd (JBB 166) og derfor slapp denne avgiften. Dette kan harmonere med at kirken ved synfaring i 1686 ble beskrevet som en smukk liten tømmerbygning med skip, kor og tårn, og det var denne som ble revet da den nåværende ble bygd. Skipet på tømmerkirken var tilnærmet kvadratisk (7,5x7,5 m inkl. tårnet), koret var smalere og rektangulært (3,7x5 m der bredden var størst). ”Kirken har derfor ligget paa Bø gaard, og kirketomten har saavidt vi vet været den samme som nu fra der blev kirke i Bø” (Aaberg 1929:53ff, Aaraas & al 2000b:44f). Det er kjent at nåværende kirke er bygd over tuftene av den foregående, og det er ikke urimelig å anta at også den gamle tømmerkirken (trolig reist ca. 1590-1600, Kloster 1944:157) ble satt opp på den eldre kirketuft. Før ca. 1340 lå det kun seks skyldparter til mensa, derunder en part i abølet Bø, men ingen til fabrica (BK 52b-53a). Samtidig framgår det at kirken på (7) Rutle i Gulen sogn da lå som anneks til Bø kirke, all den tid presten på Bø er ført med inntekt av Rutle kirke ”firir starf sitt”. Ca. 1600 lå det ingen landskyld til Bø kirkes fabrica, og kun en liten gårdpart til mensa samt tienden (JBB 164, 166). ”Bø var indtil 1807 annex til Eivindvik [Gulen], likesom ogsaa Lavik. Disse to sogn, samt Kyrkjebø i Vik blev i 1807 slaat sammen til ett prestegjeld, Laviks. I 1861 gik Bø over til det nye Hyllestad prestegjeld” (Aaberg 1929:62). Bø kirke er knyttet til kirken på (7) Rutle (Gulen sogn), samt en kirke på (102) Bråstad, ved flyttingssagn. Kirken står på en odde ut i Bøfjorden kalt Kyrkjeneset. Kirkegården ble på et tidlig tidspunkt utvidet mot nord, og i 1922 ble den påfylt. Ca. 1930 hadde den jernport i øst og vest, for øvrig steinmur på tre kanter og flettverk i vest (Aaberg 1929:67). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T19:48:34Z
    kommune
    • 4637
    kulturminneId
    • 83993
    antallEnkeltminner
    • 4
    lokalId
    • 83993
    lokalitetsart
    • 20103
    lokalitetskategori
    • L-KRK
    versjonId
    • 20210217
    synlig
    • Ja
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2002-05-31T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4 (Automatisk fredning)
    datafangstdato
    • 1999-08-04T00:00:00Z
    opprettet
    • 2004-02-06T19:48:34Z
    oppdateringsdato
    • 2022-02-17T01:34:54Z