GALLE, gnr. 127. 128 Norgard Galde og Sygard Galde (Bøverdalen sogn). Både Hiorthøy (1786:65) og Schøning (I:60, 67) nevner en kirke på den gamle storgården Galle øverst i Bøverdalen. Sistnevnte gjengir en tradisjon om at den skal ha stått på ”Reppavolle paa Mungiæld”, i dag nabogård i nord til Galle (gnr. 129 Mundgjel). Ifølge en annen tradisjon stod kirken ”frå fyrsten (…) i Gald-bygd`n på Galde. Det er åker der ho sto, og den heiter Gulaks-åker`n. Kyrkja reiste i ein stor flaum” (Grimstad 1959:69). ”Etter gamle seiande segner skal ein ha funne morkne (manne-?)bein der. Dette er vanskeleg å stadfeste no, men i seinaste år fann Ola A. Galde ein spjutodd der ein dag han stod og tok opp ei nepegrav (…) Men det var venteleg ei grav som er funnen” (Bruheim 1964). Kirken er ikke nevnt i St. eller JN så den var trolig lagt godt før 1500, men selve bygningen ble ifølge Schøning afbrudt (revet) ca. 1650. Allerede 1429 nevnes den tapte gården Biærnæbøø i Bøverdalen å ligge i Mo sogn (DN III:701), så det kan være at kirkebygningen på Galle allerede da stod som gårdskapell. På 1570-tallet lå det en stor skyldpart (4 huder) i Galle til mensa ved Mo hovedkirke (St. 169). Hvorvidt dette er en indikasjon på et tidligere prestebol til kirken på Galle, eller om skylden kan relateres til gaven av skyldparter i et bruk (Haugenum) av Galle i 1401 (DN V:410) kan bare avgjøres ved en nærmere undersøkelse. Dette bruket (Haugenum er ligger a Galldum) er ifølge Rygh identisk med (dagens gnr. 125) Upphaug som ligger rett opp for Galle (NG 63). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til (dagens gnr. 127) Nordgard Galde og (128) Sygard Galde også (123) Rusten, (124) Slålien, (125) Upphaug, (126) Bakkeberg, (129) Mundgjel, (109) Repp, (110) Mundgjelsøygarden og trolig enkelte andre yngre gårder kunne regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Galle var i 1775 skyldsatt for 10 huder ”eller noget meere” (Schøning I:67), og gården kan i tidlig middelalder trolig karakteriseres som en såkalt storenhet. Nåværende kirke, Bøverdalskyrkja, står på (126/1) Bakkeberg og ble reist ca. 1900 (NG 67). ”Noko lenger oppe i Bøverdalen, ved Bøvertjønn er ei kjelde som Sant-Ola drakk av. Det er helsebot i vatnet der” (Grimstad 1948:143). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)