DAVIK, gnr. 17 (=104) Ytre Davik (Davik sogn). Eldste omtale av kirke på Davik er ca. 1330 (kirkian i Dauikum, BK 9b). Nåværende kirke bygd 1886 står på (gnr. 104) Ytre Davik, på strandvollen der hvor Storelva munner ut i fjorden. Den erstattet en tømmerkirke med korsformet grunnplan bygd 1750. Nykirken ble reist ”på tuft nær den gamle kyrkjetufti”, men uvisst i hvilken retning. Kirken fra 1750 hadde i sin tur avløst en liten langkirke i tømmer bygd 1655, og som igjen hadde avløst hva som vel var en middelaldersk stavkirke (Aaland 193954ff). Muligens sto de tre eldre kirkene på samme tuftsted. Ca. 1330 lå det høvelig med skyld til mensa, men kun 3 kyr til fabrica (BK 9a-b), mens det i 1351 ikke lå noe til fabrica (BK 19a). I Bergen bispedømmes jordebok er Davik kirke tilføyd med en yngre hånd i fortegnelsen over treårskatedratikum, men uten beløp, mens den er ført med de øvrige kirker i gjeldet mht. tiende og landskyld (JBB 77, 106). Til fabrica lå det ca. 1600 kun tre landskyldparter, samt inntektene av 8 kirkekuer og kirkeparten av tienden Kirken lå da som anneks under hovedkirken på Eid (JBB 106). I 1743 var Davik hovedkirke med annekser på Rugsund og Ålfoten (Løyland 2006:321). 50 m øst for kirken ligger Håkonshaugen, en gravhaug fra eldre jernalder (Aaland 1939:181). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)