DOLSTAD ST. MIKAEL, gnr. 104 Dolstad (Vefsn sogn). Nåværende kirke, en tømmerbygning med korsformet grunnplan, står på (gnr. 104) Dolstad i det ytre sentrum av tettstedet Mosjøen mot sør, rett ved der Skjervo renner ut i Vefsnfjorden. Lite er kjent om kirken eller kirkestedet i middelalderen: eldste omtale av sognet er i 1544 (Veffsne sokenn, DN XIII:676, 677), kirken i 1589 (Dolstad kircke wdi Wefftzen, Thr.R. 79). Sistnevnte år ble en res.kap. under Alstahaug etablert ved Dolstad kirke, men prestegård som sådan er ikke nevnt før i 1723 (Dolstad Præstegaard, NG 74). I en inventarliste fra 1666 nevnes et gammelt alterklede med munkebokstaver, forslitt og ubrukelig. Regnskapene fra 1647 viser at kirken få år før dette var blitt totalrenovert eller nybygd, noe som harmonerer godt med at kirken fikk ny altertavle i 1644. Ved besiktigelsen 1661 framstår kirken som en laftet tømmerbygning med korsformet grunnplan, våpenhus i vest og et ”funthus” ved dettes side. I 1734 sto ny kirke ferdig, den nåværende, en åttekantet tømmerbygning med fire korsarmer og tårn over korsskjæringen. Den ble vigslet året etter. Før 1771 hadde kirken fått føyet et sakristi til koret. Dolstad, som Hemnes, var blant de meste velstående kirker på Helgeland på 1600-tallet. Ifølge biskop Nannestad 1750 het det seg da ”i Kirkestolen” at Dolstad kirke skulle være viet St. Mikael. Til samme tid het det at ”Kirkegaarden er meget vel med god Steen-Mur indlukt, uden 8 eller 10 Favner, som ingen vil hegne” (Brodahl 1918, Wolff 19442:50). Da nåværende kirke ble reist tidlig på 1730-tallet ble gammelkirken stående fram til den nye var ferdig: ”Nærmere bestemt tror jeg den [gamle kirken] har ligget mellom den nåværende kirka og prestegarden, kanskje helst ved det nordaustre hjørnet av kirkegarden, i det området som ikke vart innlemmet i kirkegarden før i 1899. En av grunnene til denne antakelsen er at det før var en åker på Dolstad som kaltes Gammelkjerk-åkeren, og den låg visst om lag i dette området” (Jacobsen 1985:31). I 1589 var Dolstad anneks til hovedkirken på Alstahaug (Thr.R. 78), men i 1743 var Dolstad (Vefsens, kalded Dolstad kirke, af træ) residerende kapellani under Alstahaug (Mordt 2008:173). Dolstad prestegård er nevnt i 1723 (NG 74), altså før sognet ble skilt ut som eget prestegjeld i 1767 (NG 64). I 1432 lå en større skyldpart (5 spann) i Dilstadom til Knutskirkia j Harme (AB 90), men Knutskirken var da tydeligvis nedlagt og landskylden overført domkirken i Nidaros. Oppe i fjellsida øst for kirken heter det Kjerkelia. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81).