EGERSUND STA. MARIA (hovedkirke), gnr. 13 Årstad (Egersund sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 13) Årstad i nåværende Egersund er i 1292 (ecclesia sancte Marie de Eikundasund, DN VI:60). Da ble det sendt et brev fra paven om avlat for alle botferdige som på angitte dager besøkte Mariakirken i Egersund og Olavskirken i Nidaros. Ofte er slike avlatsprivilegier utstedt for å skaffe midler til gjenoppbygging etter en brann. I følge Rygh er det mulig at nåværende Egersund kirke helt nede ved Vågen ikke står på samme sted som middelalderkirken (NG 78). I så fall ville det være rimelig å anta at den sto oppe ved tunet på Årstad. Lokal litteratur refererer likevel til nåværende kirkested som det opprinnelige. Datering av dette kirkestedet til middelalder er dessuten bekreftet arkeologisk ved undersøkelse av en grav fra 1420-tallet, beliggende mellom nordre og vestre korsarm (Dunlop 2016). En eldre kirke ble revet i tiden 1623-34, og nåværende kirke ble reist som en langkirke i tømmer i samme tidsrom. Den ble påbygd med sideskip først mot nord, deretter mot sør, og fikk således sitt korsformede grunnplan. I 1785-88 skjedde store byggearbeider på kirken. Stedet der kirken står, ble tidligere kalt Lahedlå, en indikasjon på et tidligere sted for utveksling/kaup. Et kart fra 1708 viser kirken på samme plass som den nåværende (Salveson 1937, Kirkeguide 1990, Grude 1996:28ff). Problemstillingen mht. eldste lokalitet er mao. mye den samme som for Hidra kirke i Vest-Agder – også mht. det at kirken står på en opprinnelig «omflødt holme». Et rektangulært parkområde om lag 330 m opp/sør for nåværende kirke, avgrenset på tre sider med en steingard, på østsiden av Kjeld Bugges gate rett nord for der Prestegårdsveien ender, er merket med rune-R på ØK. Trolig er dette en eldre kirkegård, avmerket på et kart fra 1901 og utenfor daværende bebyggelse som Begravningsplads. På et kart fra 1857 er den ikke med. Trolig er dette en avlastnings- eller erstatsningsgravplass for gravplassen nede ved kirken. Den nåværende gravplass ligger rundt 150 m sørsørøst for denne igjen (jfr. Salveson 1937:81f). Ca. 1620 var Egersund hovedkirke med Ogna som anneks. Tienden ble svart på vanlig vis ved begge kirker (St.S. 274f). Nåværende bysentrum i Egersund med kirke og torg ligger på østsiden av Vågen, på en odde der Eideåna fra nord og Lundeåna fra øst munner ut i Vågen. Inne på vågen og vest i Nysund finnes navn som Tjuvholmen, Kongsholmen, Kremmarvika, Krossvikbukta og Kaubaneset (kaup-?). Prestegårdsveien går fra Vardberg og ned til Djupevik, på grunnen til (gnr. 12) Prestegården (= Husabø). En drøy kilometer øst for sentrum, oppe i heia, ligger Kjerkjetjørna. På Årstad ble det i 1836 gjort et skattefunn: ringer, spenner etc. samt 1.650 sølvmynter – datert til rundt 1030 (Salveson 1937:175). Videre er det funnet en betalingsring i gull på gården, samt en grav fra folkevandringstida. (Oppdatert tekst 10.05.2016, Jan Brendalsmo NIKU).