EGGE, gnr. 4 (=197) Egge (Egge sogn). Eldste omtale av kirken er i 1533 (Egge k., OE s. 46, 84), mens sognet er nevnt 1490 (Eggesokn, OE s. 117). Både synfaringer og kirkeregnskap fra 1600-tallet viser at kirken på denne tiden var meget brøstfeldig og stod til forfalls. Det framgår videre at den må ha vært et stavbygg og dessuten svært værutsatt, for i 1661 nevnes at den var utstyrt med støtter. Kirken ble sterkt ombygd i 1676: “Det gamle skipet vart kor i den nye kyrkja, og koret vart skriftehus. Så reiste dei langskip og tverskip av nytt, og der stod så korskyrkja”. Kirken fikk likevel ikke stå lenge, for den ble rammet av lynnedslag og brant ned 11. august 1765. Ny kirke ble deretter bygd på samme sted og denne stod ferdig i 1769-70. Schøning bekrefter i 1774 dette hendelsesforløpet: “Egge Kirke, som ogsaa var tilforn en Stav-Kirke, blev liigeledes af nye opbygd Ao. 1675: men den afbrændte for faa Aar siden; dog nu igien paa nye opsat”. Nåværende kirke på Egge er en langkirke av tømmer ble bygd 1870 på samme sted og med de brukbare materialer fra den forrige. I 1589 var Egge anneks under hovedkirken på For i Stod prestegjeld. I 1774 var situasjonen den samme, men da Steinkjer prestegjeld ble opprettet i 1867 ble Egge eget sogn i dette gjeldet (Brendalsmo 2006:640f m/ref.). Det finnes ingen indikasjoner på et tidligere prestebol til kirken på Egge. Jernaldergravfeltet på Egge er nok et av de største og mest mangfoldige i Norge med hensyn til gravformer. De eldste gravene her går tilbake til 200-tallet e.Kr. (Petersen 1926:37), og kirke og kirkegård ligger midt oppe i feltets søndre del. Schøning (II:184) noterte seg i 1774 endel fornminner inne på og nær ved kirkegården: “Ved det nordøstre Hiørne af Kirkegaarden, staaer en temmelig stor Bautastein, 3 1/2 Al. omtrent høi, 1 Al. breed, næsten oval-rund, og spidsagtig oven til. 3 Skridt fra den, omtrent mod Øst, ligger en temmelig anseelig rund Kiæmpe-Haug, som nu er meget udgraven. Tæt hos denne, mod N.O., ligger en aflang Høi; ved denne en Hat, eller en trekantet Høi, saa atter en rund Haug; ved Siiden af desse, mod Vesten, en aflang firekantet, og saa atter mod N.O., en aflang Høi. Desse Høie ligge paa den søndre Siide af Veien: men paa den anden Siide, længer hen mod Nord, ligger en stor rund Haug; endnu viidere hen, en liiden ditto; hos den en oval-aflang Høi, og saa strax hos den, en meget stor rund Haug, af sammenkastede Steene, nu udgraven”. En av de bautasteinene som Schøning observerte inne på kirkegården står der fortsatt. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70).