MO (EIDANGER) STA. MARIA (hovedkirke), gnr. 43 Prestegården (Eidanger sogn). Den romanske steinkirken hadde opprinnelig rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med innvendig apside. Trolig i middelalderen ble koret forkortet slik at den innvendige apsiden forsvant, og på 1780-tallet ble vestmuren revet og skipet kraftig forlenget (Nygaard 1996:17f). I 1398 ble prestbolet ført som prestbolæt allt uten navn men med skyldstørrelse (RB 23), rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården. Kirken står på (gnr. 43) Prestegården hvis opprinnelig navn er Mór. Denne var i middelalderen bruk av opphavsgården Adalheim. I 1521 brant Mór, og Adalheim kom da ved makeskifte inn under kirkens mensa og ble ny prestegård (DN IX:502, jfr. NG 74, 84). På 1570-tallet het det således Alhiem nu Prestegaardenn hhv. Prestegaardenn thend gamble, og sistnevnte lå da med bygsel til Eidanger kirkes mensa (St. 55). Den gamle prestegården lå på det som i dag heter Prestmoen nord for kirken. Et bruk (43/5) under Prestegården heter Øvall (Ødeuoldt, St. 55), nok lagt øde i seinmiddelalderen, og er trolig en tredje part av opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Dennes navn var trolig Eidangr (jfr. NG 84). I 1401 skulle biskopen under visitas lligge firir Moon ij neter og han tok 4 huder i katedratikum (RB 570). I 1433 skulle han være a Monom ij nætter (DN VI:448). 22 februar 1426 var biskop Jens på visitas j Twæitom widher Moo kirkiu j Hæidanghræ (DN IX:242). Om lag 100 m sør for kirken begynner restene av et stort gravfelt som strekker seg videre sør langs den store moreneryggen.