EIKEN, gnr. 77 Eiken øvre (Eiken sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 77) Eiken øvre er ca. 1620 (Eige kierke, St.S. 256), men sognet nevnes allerede i 1417 (Ækasokn, DN VIII:258). Kirken dro dessuten landskyld av gårder i sognet ca. 1620 (St.S. 256). Inne på kirkegården blant gravstøttene står 3 steinkors av «Birkeli-typen», samtlige trolig brukket av et kort stykke under korsarmen. Nåværende kirke, en tømmerkirke med korsformet grunnplan bygd 1818, står på en odde ut på østbredden av Lygnevatnet. Den skal stå på samme tuftsted som den eldre kirken den erstattet, og denne skal ha vært noe mindre. Nykirken ble bygd slik at den eldre tufta nå ligger under nordre del av nåværende kirke, og materialet fra den eldre tømmerkirken ble gjenanvendt i den nye (Lauen 1968:10ff, 32f). Den eldre kirken ble betegnet som gammel ved kirkesalget i 1725. Kirkegården er blitt utvidet med 50 m2 i det nordvestre hjørnet i 1860, og med ca. 1000 m2 mot sør i 1899-1900 (Lauen 1968:34). Ca. 1620 var Liknes hovedkirke med annekser på Feda, Hægebostad og Eiken. Til samme tid hadde prestetienden fra Hægebostad og Eiken form av smørtiende eller reide, mens fra de øvrige kirkene ble svart vanlig tiende. Hægebostad kirke mottok kirketienden som reide (St.S. 255f). Ifølge lokal tradisjon skal «den gamle kirken» i Eiken ha stått på Kyråssletta (VAF top./ark. arkiv). Odden der kirken står heter Kyrkjeodden, og nordøst for kirken heter det Kyrkjeberget, Kyråsknodden og Kyråssletta. Det er likevel mulig at de to siste navnene har relasjon til kyr og ikke kirke, selv om de finnes rett ved navnet Kyrkjeberget. Rett på utsiden av kirkegårdsmuren mot nord ligger en stor gravhaug med en reist bautastein på, og en annen ligger i kirkegårdsmuren ved østre port. Det er også gjort gravfunn fra eldre jernalder inntil kirkegårdens nordvesthjørne. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)