EVJE (hovedkirke), gnr. 20 (=56) Eldste omtale av en kirke på (gnr. 56) Evje prestegård, hvis opprinnelige navn er Evje (NG 193), er i 1328 (ecclesia de Uio, PN 24). Prest er nevnt i seinmiddelalderen, men prestegården omtales først i 1668 (Evje prestegård, NG 193). Muligens er et formelt bruk av gården til prestebol etablert først ved reformasjonstiden. En stavkirke ble ombygd i 1660 ved at svalgangen ble fjernet og bygning bordkledd (Danielsen & Kallhovd 1928:8). Enkelte forhold tyder på at den reparerte stavkirken ble revet i 1834 og en ny kirke reist i tømmer året etter. Denne ble så revet og nåværende kirke reist på om lag samme sted i 1891. De to yngste kirkene sto vest for der den eldre kirken hadde stått. Nåværende kirke er en bygning med korsformet grunnplan. På 1400- og 1500-tallet er det en rekke referanser til Evje som tingsted (DN IV:946, DN V:1103, DN XI:697). Rundt 1620 var Evje hovedkirke med annekser på Hornnes, Iveland og Vegusdal (St.S. 179f). Prestegårdstunet ligger rett nordøst for kirken, og rett i sørøst ligger Kjørkåsen. Under Haugen, inne i heiene, ligger Kyrkjemyr og Kyrkjeåsen, samt noe lenger øst Presteøygardsvatnet. Trolig relaterer disse navnene til rettigheter i slåtte- og beiteområder og et nedlagt bruk, men det kan også være at de reflekterer bosetning før ca. 1350 og et nedlagt kirkested. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2015)