FEDA ST. NICOLAUS, gnr. 10 Feda (Feda sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 10) Feda er i 1362 (Fetto kirkio, DN II:367). 60 år tidligere hadde erkebiskopen av York skrevet en uttalelse for Viljalm av Kilnsea, som da var prest i York erkebispedømme, at Viljalm hadde et godt rykte og at han ble tillatt å forrette i York erkebispedømme (RN III:55). Viljam hadde nemlig få år tidligere fungert som sogneprest i St Nikolas' kirke i Feda i Stavanger bispedømme, og det var nødvendig å ha biskopens løyve for å være prest i et nytt bispedømme. Feda kirke står på odden på østre bredd der Fedaelva munner ut i Fedafjorden. Middelalderkirken var trolig en stavkirke. Ny kirke ble bygd i 1593 (St.S. 254), en tømmerkirke med rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. Denne ble stående til 1800, da den ble beskrevet som meget brøstfeldig. Nåværende kirke, en tømmerkirke med korsformet grunnplan innviet 1802, ble etter alt å dømme reist på samme tuftsted som den eldre kirken. I 1854 ble kirkegården utvidet med 900 kvadratalen (Tønnessen 1952:16ff, 79). Ca. 1620 var Liknes hovedkirke med annekser på Feda, Hægebostad og Eiken. Til samme tid hadde prestetienden fra Hægebostad og Eiken form av smørtiende eller reide, mens fra de øvrige kirkene ble svart vanlig tiende. Hægebostad kirke mottok kirketienden som reide (St.S. 255f). Ca. 1620 ble det av ukjent årsak ikke ført tiendeinntekter eller antall kirkekyr til Feda kirke. Samtidig ble det notert at fogd Niels Jenssønn hadde bodd på Feda i en årrekke, og i 1576 hadde han (urettmessig) solgt Feda og en ødegård, men disse ble ført tilbake til kirken kirkevergen i 1582 (St.S. 255). Feda var tingsted i seinmiddelalderen (bl.a. DN II:1091). Øst på kirkegården ligger en gravhaug (Vårdøyhaugen), og det ligger to større hauger under kirkegårdsmuren i vest. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)