RINDE (FEIOS) ST. PETER (?), gnr. 60 (=160) Rinde (Rinde/Feios sogn). Eldste omtale av kirken er 1322-23 (kirkia a Fedium, DN VII:98). Nåværende kirke på (gnr. 160) Rinde ble bygd i 1866 til erstatning for en stavkirke. En tolkning er at denne skal ha hatt rektangulært skip og smalere, rektangulært kor og en samlet lengde på 22 m mens bredden var (på det meste) 6,6 m (Tjønn 1966, Aaraas & al 2000b:120f). En annen mulighet er at kirken ble reist med skip og kor i samme bredde. Det kan se ut til at koret hadde sørportal mens skipet hadde portal kun mot nord. En støpul var bygd inntil skipet i vest, middelaldersk men trolig sekundær, og kirken hadde på 1600-tallet svalganger rundt hele. Ut fra stilen på skipets nordportal kan kirken dateres til andre fjerdedel av 1100-tallet. En sekundæranvendt bit av en planke med dekor i Urnesstil, trolig del av et dørblad, kan antyde en eldre kirke på stedet (Anker 2000:143f m/ref.), eller at kirken som ble revet i 1865-66 hadde fått korpartiet ombygd allerede tidlig i middelalderen. Gamlekirken ble revet før den nye ble reist, så trolig står nåværende kirke på samme tuftsted som den gamle (jf. Tjønn 1966:12). I forbindelse med nybyggingen ble det kjøpt til et areal på 200 m2 på sørsida av kyrkegårdsmuren (op.cit.), trolig som kompensasjon for reduksjon i gravleggingsarealet pga. nybyggets størrelse. Før ca. 1340 lå det høvelig med landskyldparter til både mensa og fabrica (BK 49b), og det var prestebol til kirken. Ut fra visitasoppsettet fra 1322-23 (DN VII:98) kan det se ut til at det var gårdeieren (Erlinger a Fedium) som skulle stå for økonomisk støtte ved biskopens besøk – altså at det ikke var eget mensalgods til Rinde kirke. Ca. 1600 lå Rinde som anneks til hovedkirken på Leikanger (JBB 134ff). Dedikasjonen er (trolig) en lokal tradisjon, da kirken ca. 1800 hadde en stor (1,94 m høy) figurframstilling av St. Peter (jf. Tjønn 1966:7). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)