FEIRING ST. PETER, ST. PAUL OG ST. THOMAS AV CANTERBURY, gnr. 10 Bjørnstad (Feiring sogn). Den eldste kjente kirken på stedet var en stavkirke som i 1693 ble erstattet av en tømmerkirke. Denne ble bygd ved siden av stavkirken. Tømmerkirken ble erstattet av en ny og større tømmerkirke 1875 reist samme sted (NK 325f). Kirken står på bnr. 53 av (gnr. 10=233) Bjørnstad. I 1393 ble det ikke ført prestbol til kirken, men en skyldpart i Biærnastadhom ble ført først i fortegnelsen over kirkens mensa (RB 432). På 1570-tallet lå en stor bygselpart i Biørnnestadt til mensa ved Eidsvoll hovedkirke (St. 106), trolig en indikasjon på et tidligere prestbol til Feiring kirke. Ifølge Rygh er trolig Feiring et gårdsnavn (NG 422), og i så fall kan det være navnet på en storenhet som omfattet dalføret rundt kirkestedet (jfr. æyn æydhegardh ssom hether Steffanrvdi som ligher a Ffegringh, DN II:1065, 1520). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til Bjørnstad (dagens gnr. 14=237) Melby, (11=234) Bjørke, (12=235) Svenby, (13=236) Holkjenn og trolig flere kunne regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. I 1349 ga erkebiskop Arne 30 dagers avlat til de som besøkte Feiring kirke på visse dager (DN II:302). Dette tiltaket skyldtes trolig en dårlig økonomisk situasjon for kirken, muligens forårsaket av kirkebrann. I 1400 skulle biskopen under visitas ha 3 nattleger firi Æidzualla ok Duraall og 1 nattlege firi Fæghrin ok Vrdadal, og han tok 6 huder (samlet) i katedratikum årlig av de to førstnevnte kirker og 2 huder (samlet) av de to sistnevnte (RB 559). Kirken har en romansk døpefont i kleber og et krusifiks fra midten av 1200-tallet (NK 329ff). Veistykket opp mot kirken heter Kjerkelinna.