FENSTAD, gnr. 15 Fenstad nordre (Fenstad sogn). Fenstad middelalderkirkes bygning er ikke kjent. En tømmerkirke erstattet denne tidlig på 1600-tallet, og denne ble i sin tur erstattet av den nåværende kirke i 1702-03 (NK 260). Samtlige kirker ser ut til å ha stått på samme sted. Kirken står på (gnr. 15) Fenstad nordre som en del av tunet. I 1394 ble det ikke uttrykkelig ført prestbol til Fenstad kirke, men først i fortegnelsen over mensalgods ble ført allt Husar uten skyldstørrelse (RB 479). På 1570-tallet lå en bygselpart i Husser til mensa ved Nes hovedkirke (St. 108), en indikasjon på et tidligere prestbol. (Gnr. 17) Huser er nabogård til Fenstad. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetype kan Fenstad nordre, (dagens gnr. 16) Fenstad søndre/lille og Huser regnes til opphavsgården Fenstad i tiden da kirken ble reist. At det i 1343 og 1344 (DN IV:275, 281) het om (27) Strøm i Fenstad sogn at den lå j Nessokn og i 1447 (DN X:193) i Fenestada sokn, behøver ikke bety annet enn at det er fylkeskirkens sogn som menes i 1343-44. I 1400 skulle biskopen under visitas ha 3 nattleger firi Næs ok Fenastada kirkiu, 1 nattlege firi Hennini ok Druggonæs, 1 nattlege firi Frøofs Vdionæs ok Aulini, og han tok (samlet) 10 huder i katedratikum årlig (RB 557). Brevet 1473 om at åbud skulle gjøres på Fenstad ble 1622 funnet i brevsamlingen til Hovedøya kloster, hvilket antyder at brødrene her på denne tiden rådet gården og trolig kirken. På (26) Horgen kort vei unna fantes det i 1743 en kilde som skulle være ¿meget sund og og tjenlig imod sygdom¿ (Røgeberg 2003:423). Dette behøver ikke bety at kilden også ble besøkt som helligkilde i middelalderen, men det kan heller ikke utelukkes.