FINSLAND, gnr. 24 Finsland (Finsland sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 24) Finsland er ca. 1620 (Findsland kierche, St.S. 235). Kirkestedet er likevel fra middelalderen, da inventarlisten i 1620 viser identisk inventar som for de øvrige kirker i stiftet, samt at en av tjærekjelene da ble betegnet som gammel. Kirken hadde også «1 schab i allteritt med jndlaas for» (St.S. 235), noe som viser til et alter bygd av stein – det vanligste i middelalderen. I 1749 reiv kirkelyden den daværende kirken og ny kirke sto ferdig i 1751. Den ble bygd «noko nordfor kyrkja vi har i dag», og dårlig byggegrunn ble årsaken til nok et nybygg allerede i 1803. Samtidig med at den nåværende kirke ble reist noe vest for 1751-kirken, ble kirkegården utvidet vestover. Det var utvidelser også i 1899 (A.G.D. 1954:1f). Ifølge Lauvsland (1959:317) sto de to kirkene eldre enn den nåværende «½ kyrkjebreid lenger nord enn nåverande tomt. Bygningen blei skjev og dei kunne ikkje få huset i orden ved grunnarbeide. Så tok dei seg dugeleg på tak i 1802-03. Jamna ut grunnen litt sør for gamlekyrkja, reiv ho ned og bygde ny, rett vakker og stor kyrkje på fast grunn». Nåværende kirke sto ferdig i 1803 men ble ikke vigslet før i 1812. Nåværende kirkegård har tilnærmet sirkelform. Ca. 1620 var Bjelland hovedkirke med annekser på Grindheim, Finsland, Åbø (Åseral). Kirketienden i Bjelland og Grindheim ble da svart som reide i form av skinn, mens prestetienden fra Bjelland samt anneksene på Grindheim, Finsland og Åseral (Åbø) ble svart som reide i form av smør, ost, sauer og lam (St.S. 234f). «På heidedraget sudaust for [24/6] Neregarden, ein stad som heiter Stien, er mange gravrøyser, sume er lange, men ikkje meir enn 2-3 m breide. Staden der røysene ligg hev alltid heit ’Den gamle kjøregaren’» (Lauvsland 1959:316). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)