FJOTLAND, gnr. 33 (=202) Fjotland (Fjotland sogn). Middelaldersk kirkested? En kirke på (gnr. 202) Fjotland er ikke nevnt i de skriftlige kilder fra middelalder eller i Stavanger bispedømmes jordebok fra ca. 1620, men nybygging av kirke på gården i 1670 (NG 272) er en sterk indikasjon på nybygg på gammelt kirkested. Nåværende kirke bygd 1836 står i østenden av Fjotlandsvatnet. Her lå også tidligere gårdstunet. Den erstattet en tømmerkirke som sto ferdig ca. 1680. Kirkegården ble vigslet 1670, men det tok tid å få reist bygningen (Veggeland 1986:8ff). Nåværende kirke er mest sannsynlig reist på den eldre kirkens sted, da tømmeret fra gammelkirken ble kløyvd til takspon på den nye. Fram til det ble stjålet 1902 hang et (høyst sannsynlig) middelaldersk krusifiks i kirken. Følgende tradisjon finnes om dets opprinnelse: «Det utskorne Kristusbilete kom drivande på sjøen. Nokra fiskarar fekk auge på det, og ville ha det inn i båten. Men det var så tungt at dei orka det ikkje. Dei nemnde fleire kyrkjer dei ville føre det til, men først då dei nemnde Fjotlands kyrkje fekk dei det opp» (Veggeland 1986:15). Dette sagnet støtter opp under antagelsen om en middelalderkirke på Fjotland. Under koret i nåværende kirke ligger mange graver fra den eldre kirken. Ei stor furu, som i dag er på innsiden, sto fram til ca. 1900 på utsiden av kirkegården. Den eldste gravplassen ligger nord og øst for nåværende kirke. Seinere er den utvidet sørover (Veggeland 1986:22). Rett ut for kirken ligger Kyrkjeøyna. Under Fjotland, mellom gårdene Viga og Solhom i nordenden av Fjotlandsvatnet heter det Kyrkjemyra. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)