MUNDAL (FJÆRLAND), gnr. 51 Mundal (Mundal/Fjærland sogn). Nåværende kirke ved Fjærlandsfjorden (Mundal) er bygd 1863, på samme sted som en eldre kirke. Det har vært noe uklarhet hos forskerne når det gjelder kirkene i Fjærland til inn på 1600-tallet. Uten tvil har det stått kirker på både (gnr. 53) Bøyum og (51) Mundal, men den på Bøyum ble trolig lagt ned i løpet av 1600-tallet. Det interessante forhold at ingen av kirkene er nevnt med jordegods i middelalder eller tidlig nytid (Laberg 1934:168), gir en klar indikasjon på at begge var lokale høgendeskirker for hver si bygd langs Fjærlandsfjorden. Med stor grad av sannsynlighet nevnes kirken på Mundal indirekte i 1306 ved presten (DN VIII:17). Da gikk det et brev fra biskop Arne i Bergen, der han påla prestene på Njøs og Mundal (sira Symuni a Nios oc sira Hælgha i Talghe) å avhøre vitner mht. rykter i bygda om et utillatelig forhold mellom en mann og hans moster. I Hr. Vincents Lunges jordebok 1535 (NRJ IV:483) nevnes en skyldpart i ”Talg i Mundodaller”. ”Dette må vera ein part av Mundal, der me enno kann finna namnet att i ei skreda, ’Telgskreda’” (Laberg 1934:166f). I 1567 ble Fjærland anført som gård i Mundal sogn, ved siden af Mundal (NG 149), så det riktige ble derfor å oppfatte Mundal kirke som utgangspunktet for betegnelsen Fjærland kirke. I 1686 ble kirken på Mundal omtalt som en skjønn liten bygning av tømmer, 16 alen lang og 12 alen bred, koret 8 alen i kvadrat. Få år tidligere var det blitt bygd til et vesttårn og under dette et våpenhus, 5 alen i kvadrat. Innvendig var kirken malt med ”slyngede grene i brynt og sort”, og i himlingen var det malt sol, måne og stjerner. Mellom koret og skipet var det en høy tralvegg (op.cit.). I kirkeregnskapene 1668 skal kirken visstnok vært benevnt Mundal kapell, og de oppgitte mål var 10x7,5 m (skipet), 5 m i kvadrat (koret) og 3 m i kvadrat (våpenhuset (Aaraas & al 2000b:202). I 1667 hadde kirken 12 leiekyr. ”(Det) at dei i [den gamle] Mundal kyrkja fann årstali 1607 og 1611 skulde tyda på at kyrkja i Mundal skulde vera bygd i desse åri” (Laberg op.cit.). (kartreferanse: AT 080-5-4). (Kildegjennomgang til registrering av mioddelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69 - oppdatert tekst 2016)