FLAKSTAD, gnr. 30 Flakstad prestegård (Flakstad sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 30) Flakstad prestegård og sognet er i 1430 (Flakstadhæ kirkiu sokn i Lofote skippreidhe, DN V:597), men fra kirken er det bevart en kalkformet døpefont i kalkstein, datert til 1250-1300, funnet på prestegården (Solhaug 2001:42f). Biskop Nannestad beskrev i 1750 Flakstad som ”en nedrig Træ-†-Bygning [dvs. en tømmerkirke med korsformet grunnplan], uden Taarn, med et lidet Klokehus ligesom paa Borge Kirke – 2 Klaaker”. Kirken manglet da sakristi. Utenfor døren i nordre korsarm lå en gravplate fra 1588, lagt over en mann fra gården Ramberg – nabogård til prestegården. På denne tid hadde kirken en altertavle ”samenfliket af Kaaber-Stykker”, samt ovennevnte ”skøn stor Døde-Steen”. Kirkegården var innhegnet ved en ”tyk og høj Mur, dog uden Porte” (Wolff 1942:42). Nåværende kirke, en langkirke med korsarmer på skipet og takrytter over korsskjæringen, ble bygd 1780 (Mathiesen 1938). I 1589 lå Flakstad som anneks til hovedkirken på Buksnes (Thr.R. 85), men i 1743 var den hovedkirke med Moskenes som anneks (Mordt 2008:190). Flakstad ble skilt ut som eget prestegjeld i 1740 (NG 345). Det ser ut til at stedets eldre kirker har stått på samme sted som nåværende. Både mot nord og sørøst, i om lag 100 m avstand fra nåværende kirke, er det gravd ut hustufter og åkerområder. Disse viser til bosetning i området fra eldre romertid og framover (Gabrielsen 1998:52f m/ref.). En gravplass til kirken ligger et par hundre meter mot sørvest, rett ved Kjerkegårdstjønna. Bnr. 1 av Flakstad heter Likhammaren. Noen hundre meter sørøst for kirken heter det Kjerkstøa. Et gravfelt nord for kirken, ned mot og forbi den har en lengde på ca. 300 m, og det har strukket seg videre mot bruket Likhammeren (Gabrielsen 1998:52f). Kirken er således reist midt i et stort gravfelt. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81).