NES (FLEKKEFJORD), gnr. 70 Nes (Nes sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 70) Nes er i 1460 (Nes kirkio, DN IV:948). Kirkestedet er likevel mye eldre, for i 1639 fantes i lensmann Torkelsøns skorstein et stykke av en gravplate fra andre halvdel av 1100-tallet, med teksten Gunnar Bjørnsson ligger her hogd i runer samt symbolet for Agnus Dei innrisset (Jakobsen & al 1983:24f). En kort elvestubb som deler Flekkefjord sentrum midt på renner fra Grisefjorden i nord og munner ut i Lafjorden. Kirken står på odden som utgjør vestre del av Flekkefjord sentrum. Midelalderkirken var trolig en stavkirke. Denne skal ha stått til rundt 1783 da ny kirke, en tømmerbygning med åttekantet grunnplan, ble bygd tre år etter at den eldre kirken var revet. Nykirken ble i 1831 erstattet av nåværende kirke. Gravearbeider under koret i 1982 viste at man kom ned i den eldre kirkegården, så trolig kan samtlige kirker være reist på samme tuftområde (Jakobsen & al 1983). Ca. 1620 var Lund hovedkirke med annekser på Bakke, Tonstad, Gyland og Nes (Flekkefjord). Til samme tid ble kirketienden til anneksene Gyland og Nes svart som smørreide, og prestetienden i ost eller smør til Lund hovedkirke fra samtlige kirker i gjeldet ble gitt i form av reide (St.S. 263f). Et brev fra 1465 viser at Nes kirke allerede da var anneks til Lunde kirke (DN IV:958). Oppe i heiene nord for kirken ligger Prestatjødn. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)