FLOSTA ST. LAVRANS (?), gnr. 3 (=68) Flosta (Flosta sogn). Eldste sikre omtale av en kirke på (gnr. 68) Flosta er rundt 1620 (Flosta cappell, St.S. 195), men Flosta sogn, samt en kapellan som betjente Flosta kirke fra Holt, nevnes i 1561 (DN XXI:1097). I 1704 het det at 200 år tidligere hadde skipbrudne bygd et kapell på Flosta, og at det siden da hadde vært underholdt av «en og anden Guds børn». Kapellets inntekter skulle være så små at de så vidt dekket utgiftene til brød og vin (Wikander 1985:46f). Nåværende kirke ble ferdigstilt i 1864 og framstod da som (i stort sett) en tømmerkirke med korsformet grunnplan. «Den lille korsarmen ved inngangen fra våpenhuset [i vest] er de siste restene av den eldste kirken, en enskipet langkirke som ble sterkt reparert i 1632». I 1747 ble den gamle langkirken til dels revet og fikk korsformet grunnplan ved tilføyelse av korsarmer mot nord og sør. I 1864 ble østre korsarm revet og erstattet med en større korsarm og sakristi i øst (Nilsen 1988:2). Det er således rimelig å anta at nåværende kirke står på samme sted som den middelalderske. Dedikasjonen er ut fra innskriften på kirkeklokken (Laurenti marti miles fortis…). Rundt 1620 var Holt hovedkirke med annekser i Tromøy, Østre Moland, Dypvåg og Flosta (St.S. 193ff). Til samme tid var det 9 gårder i Flosta sogn, og det ble kommentert at «Giffuis prestenn for thiennden i pendinge aff huer gaard 8 sz., er in summa aarligen 4 ½ mk.» (St.S. 197). Flosta må ha vært en sentral gård i middelalderen, for i 1444 solgte adelsmannen Rolf Kane en stor skyldpart i gården til lensherre på Lista adelsmann Hartvik Krummedike (DN VIII:321). (kartreferanse: BS 013-5-4). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)